 |
|
|||
| Ypperlig 70-talls action | |||
 |
Filmen: Ricco (Christopher Mitchum) slipper ut av fengsel etter to år (jeg er egentlig ikke sikker på hvorfor han satt inne, men det kan være det samme). Vel, han sverger øyeblikkelig HEVN på mafiatypen Don Vito, som både stjal dama hans og drepte faren hans. Ja, Don Vito er sannelig en brutal faen. Og alle som våger å kødde med ham, blir enten kastrert eller dynket i syre (eller en kombinasjon av de to) på en såpefabrikk. Til å begynne med virker det altså som en typisk actionfilm med et A4 plott som verken er bra eller dårlig, og et kort øyeblikk var jeg redd for at filmen kom til å være en bommert. Men så begynte filmen å vise flere lag. Ikke misforstå, dette er ikke en dyp film. Men den rørte meg på et dypere nivå enn vanlige actionfilmer gjør. Den dreier seg ikke bare om at The Mean Machine løper rundt og banker opp folk, mens ting eksploderer rundt ham. Den har flotte- og interessante rollefigurer som lokker deg inn i den spennende (men enkle) storyen. Du bryr deg om dem, og du har bare lyst til at alt skal gå bra med dem. Hvilket det naturligvis ikke gjør. Trist. Men det er jo samtidig en bra ting. Fordi da kan helten hate og slå inn trynet på folk. Christopher Mitchum er ikke halvparten så god skuespiller som hans berømte far (Robert Mitchum). Christopher ser litt dopa ut, og han virker ikke helt fokusert. Han har kun ett ansiktsuttrykk, og han utstråler følelser på nivå med en zombie. Men etter hvert digger du ham bare mer og mer. Han har nemlig en slags kul tilstedeværelse, som forsterkes kraftig med hans sløve blikk, høyhalsede genser og hippie-aktig He-Man hår. Han er dessuten en sympatisk figur, og takket være et cheezy valpeblikk, ligner han mer på en Ivo Caprino dukke enn på en hevngjerrig barsking. Det høres kanskje ut som en negativ ting. Men det er det ikke. Det er faktisk en av de tingene som gjør filmen så bra. Ricco er egentlig ikke en tøffing. Han er bare en vanlig, følsom fyr som har lyst til å ha det gøy og leve et lykkelig liv. Men noen har jo myrdet faren hans, og folk rundt ham forventer at han skal gjøre noe med det. Så han konfronterer seg selv og bestemmer seg for å handle på den voldelige måten. Du forstår ham, og du digger ham bare mer og mer. Jeg hadde det kjempegøy med denne filmen. Den har muligens et standard plott, men den er full av overraskende vrier (deriblant en kastrerings-scene jeg aldri har sett makan til). Og takket være god regi, brutal vold, stilige karateknep og sexbomben Barbara Bouchet i en sentral (og ofte lettkledd) rolle, er dette en actionfilm du absolutt bør få med deg. DVD’en: Dark Skys utgivelse av Ricco er knallbra. Filmen er i Widescreen, og både bilde- og lydkvaliteten (2.0) er krystallklar. Ekstramateriellet består av trailer og en interessant samtale med Christopher Mitchum, der han blant annet snakker om sin venn John Wayne. Ricco ble først utgitt i statene som en skrekkfilm (takket være den sterke volden) under tittelen Cauldron Of Death. Den har siden da, vært ekstremt sjelden. Og jeg er ikke sikker på om den noensinne har vært på det norske markedet engang. Men nå, over tretti år senere, er den endelig tilgjengelig på DVD. Helt uklippet, vel og merke. Kjøp filmen på Amazon |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
