 |
|
|
|||
| Dellamorte Dellamore | |||
 |
Filmen: Denne filmen begynner sannelig rett på sak: Helten vår, Dellamorte, står og snakker i telefonen. Det banker plutselig på døra, og det viser seg at det er en zombie. Dellamorte skyter zombien i hodet, og fortsetter telefonsamtalen… Så til plottet: Dellamorte jobber som vaktmester på en kirkegård sammen med sin mentalt tilbakestående venn Gnaghi. Men det er ingen vanlig kirkegård. Av en eller annen grunn står de døde opp av gravene sine. Dellamorte tror han kan miste jobben dersom folk får vite om zombiene, og føler seg pliktet til å sende dem tilbake til der de kom fra. En dag får Dellamorte øye på en sørgende enke, og forelsker seg i henne øyeblikkelig. Men så står mannen hennes opp fra de døde og… Jeg skal ikke røpe mer. Det er altfor bra, og jeg vil ikke ødelegge det for deg, skjønner du. La oss bare si at Cemetery Man er full av energi fra første sekund, og den slipper ikke tak i deg før lenge etter at rulleteksten er ferdig. Zombiene er førsteklasses, og ”blod og gørr”-faktoren er skyhøy. Filmen er blant annet spekket med skjæring, hugging, motorsykkelzombier og biler som kjører over folk. Ja, filmen inneholder til og med en buss full av speiderzombier. Altså en underlig mix. Manus og karakterene er velskrevne – spesielt Dellamorte: Han er en ganske deppa fyr som liker å lese i telefonkatalogen og drepe zombier. Og skuespillerne overbeviser med glans, til tross for det elleville plottet, og du vil garantert bli bekymret for karakterene. Cemetery Man er ganske mørk, men den er også full av humor. Regissør Michele Soavi er kreativ med kamera og har med dette lagd en av de fremste filmene innen zombiesjangeren. |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
