 |
|
|
|||
| Skremmende bra | |||
|
Naboer er ikke en film for lettskremte, sårbare sjeler - men ingen gode thrillere er ment for dem. En god psykologisk thriller skal jo helst sjokkere og skremme. Naboer er skyldig på begge punkter, og litt til: Den er mørk, urovekkende og klaustrofobisk. John (Kristoffer Joner), plages av sitt tomme kontorliv, og har blitt forlatt av samboeren sin. En dag møter han sine to vakre naboer, Anne og Kim. Han blir øyeblikkelig tiltrukket og forført av de gåtefulle kvinnene. Derfra skifter filmen gir på en drastisk måte: Atmosfæren blir mettet med frykt, og John blir dratt inn i deres verden - et angstfylt eventyr, hvor ingenting er hva det virker som. Naboer kan nesten virke som å ha en typisk film noir-handling: der en sexy, mystisk kvinne trekker inn en sympatisk, men umoralsk mannlig hovedperson og sørger for hans fall. Men det er en kvalitet over filmen som fjerner den langt fra klassisk noir. Den ligger nærmere den såkalte erotiske thrilleren, og enda nærmere den mørke, psykologiske à la David Lynch. Dette er regissør Pål Sletaunes tredje film (etter Budbringeren fra 1997 og Amatørene fra 2001). Sletaune viser med Naboer, klart og tydelig, at han mestrer thrillersjangeren. Han leder deg hele tiden nedover en annen vei, enn den du trodde du befant deg på - og idet du er i ferd med å få vite hva som egentlig foregår, vet du at svarene som kommer, ikke vil være varsomme. Kristoffer Joner har blitt mer og mer ettertraktet de siste årene, og det kommer vel neppe som en overraskelse å høre at han er fantastisk i Naboer. Men slik er det altså: Stjernen fra Vinterkyss, Alt for Egil, Villmark og Himmelfall gjør her sin beste rolle noensinne. Norges nye stjerneskudd Julia Scacht spiller naboen Kim, og etter denne imponerende filmdebuten, vil navnet hennes garantert dukke opp igjen og sette sine spor. Cecilie Mosli spiller den andre naboen, Anne. Mosli har spilt mye teater og hatt roller i filmer og serier som Elling, Fox Grønland og Frittgående Hope. Den eneste store svakheten til Naboer, er den latterlige lengden: ynkelige 1 time 15 minutter. Ufattelig. Men den korte tiden vår sammen med Kristoffer Joner & Co, er vellaget og nervepirrende, og hvert eneste sekund er fengslende. Naboer har fått en del omtale - eller reklame - angående attenårsgrensen og dens dristige sexscener. Filmen har en provoserende kraft som sjokkerer, og som garantert vil få noen seere til å lukke øynene eller rett og slett forlate kinosalen. Det alene bør overtale trofaste thrillerfans til å utføre sin plikt: Løp å se! |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
