|
|||
| Voldelig mesterverk | |||
|
"I have sinned a lot". Slik begynner denne blodige historien om hevn. Oldboy mottok jury-prisen i Cannes i fjor, og er den koreanske regissøren Park Chan-Wooks frittstående oppfølger, til den glimrende (men bortglemte) Sympathy For Mr. Vengeance. Dae-Su (Choi Min-Sik) blir kidnappet. Etter å ha levd i fangenskap i 15 år, slipper han fri. Han setter igang en voldelig jakt på mannen som ødela livet hans. Men den mystiske kidnapperen har en plan for Dae-Su, som er langt verre enn de 15 årene i isolat - en plan som fører til en motbydelig og sjokkerende slutt, som vil ta pusten fra deg... Choi Min-Sik er fantastisk i hovedrollen. Han var så dedikert til filmen, at han gikk med på å spise en levende blekksprut, selv om det strider mot hans tro. Så kommer volden: Øyne rives ut, tenner trekkes og tunger klippes av med saks. Og se opp for "korridor-sekvensen" - en scene helt uten klipp, hvor Dae-Su bekjemper haugevis av skurker... med en hammer. Denne filmen slår, gnager og sparker. Og den gir seg ikke før du er fullstendig utmattet. Nesten som et mareritt altså - noen vil like Oldboy, andre vil hate den. Men har du sterk mage, vil du (mildt sagt) bli imponert. I likhet med Pulp Fiction, vil noen legge sunn fornuft på hylla, rette pekefingeren sin og si: "Unødvendig og meningsløs vold!" Men om du lar være å peke, vil du bli belønnet med en flott historie. Oldboy er komplisert, og den graver dypt om oss mennesker - ikke bare om godhet og ondskap, men om svakhet, valg, konsekvenser og tilgivelse. Jeg oppfordrer alle som anser seg selv som film-fans, til å omfavne denne utrolige filmen. Men ikke forsøk å løs mysteriet i plottet underveis. Det er pakket altfor godt inn. Bare se og nyt... Oldboy er poetisk, har en fantastisk historie, perfekte skuespillere og mesterlig regi. Hvorfor sitter du der fortsatt? Løp å se! |
||
| Dan Larsen danflarsen@hotmail.com |
|||
