|
|
Filmen:
Rosemary (Mia Farrow) lever et fredelig og godt liv med mannen sin. Så, etter en drømmeaktig voldtekt av selveste djevelen, blir Rosemary gravid. Filmens spente stemning vokser gradvis sammen med Rosemarys mage. Så kommer smertene, og tankene om at drømmen kanskje var virkelig ("I think it was someone inhuman"). Det viser seg at hun ikke kjenner menneskene rundt seg 100%. Ingenting er som det virker å være. Og hun kan ikke stole på noen.
Mia Farrow er en forbasket god skuespiller, og hun stjeler naturligvis showet her som Rosemary Woodhouse. Hun endrer utseende gjennom hele filmen: Hun klipper håret kort ("I've been to Vidal Sassoon." "You mean you actually paid for it?"). Hun blir tynnere og tynnere ("Pregnant women are supposed to gain, not lose weight!"). Hun blir blekere og blekere - og etterhvert, kan du nesten kjenne smerten hennes.
Denne psykologiske grøsser-klassikeren dreier seg først og fremst om tiltro. Falsk trygghet fra familie, venner og ektefelle. Det er null "Blod og gørr" i filmen. Og regien til Roman Polanski er så stilfull, at den egentlig ikke er skummel. Men den ekle atmosfæren, sikrer filmen en plass i grøsser-hylla. Så, dersom du tror at en grøsser behøver varulver, blod og massemordere - tro om igjen!
DVD'en:
Paramounts utgivelse av Rosemary's Baby er i flott Widescreen og med 2.0 Dolby Digital Mono. Ekstramaterialet består av Making Of-dokumentar og intervju med Roman Polanski.
Kjøp filmen på Amazon:
|
