 |
|
|
|||
| God svensk krim | |||
|
|
Wallander og hans kolleger jager en syk seriemorder. Men han ligger alltid to skritt foran politiet. Og etter hvert viser det seg at det er politiet selv som er målet for mesterhjernen. Svenskene kan krim. Denne filmen beviser det nok en gang etter at markedet har flommet over av svenske kvalitetsfilmer de siste årene. Wallander tar opp arven fra Martin Beck-filmene som kom ut i noe av det samme tempoet for noen år siden. I denne filmen er Kurt Wallander og de andre politimennene i Ystad etter en psykopat som spiller en katt og mus lek der politiet og deres familie er ofrene. Det beste med denne filmen er den tette stemningen som skapes. Den er uforutsigbar nesten hele veien, og like bra som de fleste andre thrillere med langt høyere budsjetter og større stjerner. Dessverre slipper den litt opp på etter hvert. Slutten blir noe klisjéfylt og forutsigbar, og den er litt for lik Nattsvermeren, som er så ikonisk at den ikke burde hermes etter. Dette ødelegger noe av helhetsinntrykket, men resten av filmen holder et såpass høyt nivå at det kan tilgis. Dette er basert på helt nytt kildematriell fra Henning Mankell, og jeg håper ikke de er ferdige med Wallander-serien enda. Det er synd det ikke finnes krim filmer som dette fra Norge, og at dansker og svensker tydeligvis har monopol på action og thrillere. Så bortsett fra en slutt som kunne og burde vært bedre er dette en sterk thriller som kan anbefales alle. Bedre enn det fleste som kommer fra Hollywood, så de fleste vil ha en god kinokveld med denne. |
||
| Petter Bøifot boifot@gmail.com |
|||
