 |
 |
 |
 |
|
|||
Langt borte |
|||
 Monna Tandberg og Laila Goodey Foto: Leif Gabrielsen/Nationaltheatret |
Caryl Churchill er en engelsk dramatiker som har skrevet dramatikk i en årrekke og blir mye spilt, spesielt i Tyskland. Forestillingen varer en time og består av tre delet hvor vi møter hovedpersonen unge Joan - Laila Goodey - i tre perioder. Første sekvens spiller hun et barn som er på besøk hos slektninger men som kryper ut om natten for å undersøke noen lyder hun har hørt. Dette får dramatiske konsekvenser. Churchill er uhyre dyktig til å skape en underliggende uro og uhygge ut av en triviell hverdagssituasjon. Dette i alle tre sekvensene, spesielt den siste som har et tydelig fantasifullt absurd anstrøk som tar en inn i en uavklart usikker setting som stadig brister. Nydelig, nyansert og farlig spill av Monna Tandeberg. Midtsekvensen med Goodey og Ole J. Skjelbred-Knudsen har andre fasetter hvor de komponerer fansifulle merkverdige hatter til en parade. Her er både humor og undefundigheter samt samtidskritikk, Paraden av en mengde folk med fantasifulle hodeplagg var en fryd. Monna Tandberg har en indre lød i sitt uttrykk og spill som særlig kommer til uttrykk i siste sekvens i samspill med Ole J. Skjelbred-Knudsen. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
