|
Samtidsdramatikkfestivalen åpnet med Jo Strømgrens siste teater/danseforestilling forestilling There etter en kort introduksjon av teatersjef Stubø og åpning av festivalen ved undervisningsminister Giske. Strømgren er kjent både i inn- og utland for sine danseforestillinger som
stadig settes opp og turnerer.
Forestillingen begynner med russisk kirkekorsang og ubevegelige
personer på scenen. Så følger en fase med dels miming og lydkulisser
før dansesekvensene kom i gang. Forestillingen er lagt opp som
en veksling mellom tekst som foredras på russisk, dans- og mimesekvenser
samt at flere av danserne spiller på saksofon og horn.
De fire aktørene/danserne er gnistrende gode i dansesekvensene
og spesielt vedkommende som kommer ut av trekassen har en kroppskontroll,
spenst, teknikk og plastisitet med sjelden følelsesmessig innlevelse
og uttrykk i mime og dans. Dne sekvensen er et oppkomme av oppfinnsomhet,
humor, spilleglede og en festlig formidling av hva som skjer med
et menneske som over lenger tid har ligget sammenkrøper i en liten
kasse og de andre prøver desperat å få liv i ham og strekke ham
ut. Frydefull!
De som har sett flere av Strømgrens forestillinger vil kjenne igjen noen av hans temaer/elementer
han benytter men i en annen setting. Handlingsskissen er to personer
omgitt av en rekke "flyttekasser" hvor møbler, radio og instrumenter
avdekkes. I dette utspilles brokker av handlingsforløp mellom
de fire deltakerne. Gruppen mestrer som sagt det dansale til fulle
samt det musikalske. Det mimiske bærer et stykke på vei men sekvensene
blir ofte for lange og upoengterte. Radioen er utgangspunkt for
ulike lydcollager som beveger seg fra Kalinka, Kalinka og andre kjente russiske sentimentale sanger til mer sammensatte
lydsekvenser.
Personlig hadde jeg foretrukket å ha sett en full danseforestilling.
Disse danserne kan og det er spennende å se på deres samdans, spenst, røffe uttrykk
og finurlige timing. |