Kulturspeilet

Det ble slått an en stemning av et meningsfylt nytt år på Oslo-filharmoniens nyttårskonsert som ble åpnet i brede toner med Johan Svendsens majestetiske Festpolonese. Noe av grunnen til dette var utvilsomt det musikalske programmet. Men også kveldens konferansier Per Chr. Ellefsen gjorde sitt til å understreke dette med meningsfylte ord om personlig mot hvor han også trakk inn Karin Boye.

For riktig å sette prikken over i'en var denne konserten en kraftig demonstrasjon av hvilke fantastiske tilstander vi har innen norsk musikkliv for tiden, en hær av unge og dyktige musikere melder seg på og spiller musikk til berikelse for oss musikkelskere. Til denne konserten var det søstrene Eldbjørg og Ragnhild Hemsing som varmet oss. De hadde valgt verk av Ole Bull og Sarasate. Særlig imponerte de i samspill i Sarasates Navarra. Hvilken utrolig situasjon vi har i norsk musikkliv for tiden!

Oslo-filharmoniens nyttårskonserter styrer unna det gjengse konseptet med wiener-valser og Strauss-dynastiet. Men Strauss var det i går, riktignok Richard Strauss som ikke har noe å gjøre med Johan og de andre wiener-valserne.

Konsertene har en enorm tiltrekningskraft. Det var tjokt av folk. Hele tre konserter må til i Oslo og en på Lillehammer. Det viser at mange ønsker å markere det nye året med prakfull musikk framført av fremragende musikere og solister.

Det må også føyes til: vanligvis utskjelte Osdlo Konserthus kan også vise seg fra en tiltalende side. I går var den viktigste forutsetningen på plass: ypperlig musikk og fremragende utøvere. Men også rammen rundt med flott og spennende lyssetting skapte en atmosfære hvor vi avgjort trivdes mer enn godt.