 |
 |
 |
 |
|
|||
Gerd Albrecht |
|||
|
Han gjør ikke så mye vesen av seg på podiet, men du verden hvordan han greier å lokke fram det poetiske og lyriske i musikken. Gerd Albrecht var et svært sympatisk bekjentskap, og han ga den vanligvis litt forslitte musikken til Smetana og Dvorak en dimensjon av naturfølelse vi ikke er for bortskjemt med. Det duftet virkelig av Bøhmens marker - av fuktig jord, nyslåtte enger og skog - i Oslo Konserthus i går. Tsjekkisk - kanskje rettere sagt bøhmisk - musikk sto på spilleplanen i går, verk av Dvorak og Smetana, populær musikk som også Oslo-filharmonien har gitt ut på CD. Men her fikk vi en annen tolking enn den spenstige CD-innspillingen med Mariss Jansons eller det festfyrverkeriet av en versjon med Manfred Honeck, som de også nærmest 'satte fyr' på Albert Hall med under Proms-konsertene for et par år siden. Vekten var i går var lagt på å få fram det følsomme og innadvendte. Man kan kanskje si at senromantisk musikk framført på en slik måte har lett for å bli en parodi på seg selv. Men her ble linjen holdt stramt. Ingen overfølsomhet, men en rett-fram tolkning hvor man lyttet i stedet for å briljere. Derfor ble annensatsen i Dvoraks symfoni mer enn en opplevelse, det ble en av de virkelig store øyeblikkene som orkesteret av og til skjenker oss. Gerd Albrecht besøker oss igjen neste sesong. Vi gleder oss! Om kort tid skal han på flere ukers turne i mellom- og sør-Europa med Danmarks Radio Symfoniokester og Leif Ove Andsnes. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
