 |
 |
 |
 |
|
|||
Triumf for galskapen |
|||
 Mariss Jansons, ill.: Kristin Bernardsen |
Denne konserten ble en triumf for galskapen. For når Mariss Jansons og Oslo-filharmonien
våget å slippe seg utpå med Beethovens 'danse'symfoni, ble resultatet også deretter: en triumf av et
spill og en framføring som plasserer seg blant det beste denne konstellasjonen kan prestere sammen.
I denne symfonien må man våge litt mer enn å spille de skrevne notene. Man må kunne tørre å følge komponistens invitasjon til det vridde og uvandte, til en smule galskap. Dermed kan det fremragende bli helt uvanlig ekstraordinært - som i går. Men sin framføring av Beethovens syvende symfoni ga orkesteret og dirigent nok et bevis på hvorfor de gjennom sitt lange partnerskap har skapt så mange mirakler og gitt oss så mange feststunder. De viser oss hvorfor de sammen befinner seg i den absolutte verdenstoppen - og dermed rettet de opp inntrykket av den heller noe blasse konserten forrige uke, da med Beethovens åttende symfoni. Før vi kom til Beethoven gikk de et kort besøk innom Stravinskij - hans ungdomsverk Fyrverkeri - og framførte Paganini-variasjonene av henholdsvis Rakhmaninov og Lutoslawski. Begge verkene bygger på det samme temaet fra Paganini. Dermed sto de også svært godt til hverandre. Nikolaj Petrov var solist i begge. Det var første gangen dette verket av Lutoslawski ble spilt i Norge. Det sto i en fin kontrast til Rakhmaninovs mer søtladne og melodiøse rapsodi. Petrov viste seg som en pianist av den russiske tradisjon, hvor kraft og bravur veksler med overlegen teknikk. Han fikk fortjenestefullt stor applaus og måtte kvittere med ekstranummer. Konserten gjentas i dag. På lørdag kan man oppleve mer Beethoven med Oslo-filharmonien, da i Universitetets Aula. |
||
Kjell Moe
|
|||
