|
Se
også Kulturspeilets omtaler av innspillinger av Johan Kvandals
fiolinkonsert:
Kvandal/Søderlind: Fiolinkonserter (Ragin
Wenk-Wolff)
Kvandal: Orkesterverk, inkl.
fiolinkonserten (Isaav Shuldman)
|
Komponisten Johan Kvandal døde tidligere år.
Når hans fiolinkonsert
nå ble framført av Oslo-filharmonien med
Marianne Thorsen som solist ble konserten en vakker minnesmarkering for
denne store norske etterkrigskomponisten.
Konserten er frisk og spontan og komponisten leker seg med mange folketoneliknende
sekvenser. På soloinstrumentet kan vi også høre hvordan han enkelte steder
imiterer hardingfela.
Det er et lett tilgjengelig verk, utadvendt i formen, uten at det går på bekostning av
kvaliteten. Det sier også endel at denne konserten hele to ganger er blitt CD-utgitt, den
ene produksjonen er til og med tsjekkisk.
Marianne Thorsen spilte sikkert og imponerte særlig med sin gode og varme tone.
Konserten i går var Ari Rasilainens debut med Oslo-filharmonien.
Kringkastingsorkesterets
sjefsdirigent startet konserten med bred utpensling av fire utdrag
fra Sibelius' scenemusikk til
Pelleas og Melisande. Heller ikke førstesatsen i Sjostakovitsj' femte symfoni
satt helt som den skulle, det ble ikke den dirrende spenningen vi hadde forventet. Den
galloppaktige annensatsen satt bedre og fra den store tredjesatsen og til slutt fram mot
den majestetiske avslutningen, kjente vi orkesteret bedre igjen.
Denne symfonien er et av Oslo-filharmoniens bravurverk, den er også
spilt inn på CD med Mariss Jansons.
Stor jubel og trampeklapp for Rasilainen og orkester etter at slagverk og messingblåsere
hadde satt en virkningsfull dobbeltstrek.
|