| November er måneden for de litt spesielt interesserte. Italiensk bel canto dennee uka og film den neste. Så får Brahms, Bruckner og Mahler heller ta seg en liten pause.
Godmodige Nello Santi har avlagt oss faste besøk de siste sesongene. I år opptrådte han med en ny side, han brukte partitur. Riktignok bare under Verdis Fire religiøse sanger, imponerte som han gjorde tidligere da han tok sine italienske operaer rett ut av hodet.
Det blir ikke borte hverken hans impulsivitet eller nære kontakt med det han holder på med for det. For sin italienske bel canto - skjønnsang - kan han. Da får det heller ikke hjelpe at for en del av oss ligger ikke disse ariene aller fremst i den musikalske hugen uansett hvor entusiastisk de framføres.
Det er alltid morsomt å oppleve Nello Santi. Rund som den reneste Rossini ruller han inn på scenen - og da er stemningen satt.
Riktignok hadde han også god hjelp av den sveitsiske sopranen Adriana Marfisi som var flott og høyreist og se på og mestret de halsbrekkende koloraturløpene i Donizetti på en ubesværet måte.
La oss heller ikke glemme at koret klang praktfullt under Verdis sakrale sanger.
|
