 |
|
|||
| Magisk øyeblikk | |||
 Foto: Hans Marius Øverland for NORDLAND TEATER
|
Det er godt å stanse opp et øyeblikk. Lytte og hengi seg til musikken. Marika Enstad og Sven Henriksen har skapt et slikt øyeblikk i forestillingen An evening in Paris på Centralteatret, hvor Jacques Brel sine tekster pakker inn fem kvarter med herlig sceneutstråling. Marika Enstad er strålende vakker på scenen, er engasjert og dypt inne i Brels musikk. Det er sårhet og nærhet, og vokalt står det til høye karakterer. Hun er et levende fyrverkeri i den ene scenen og nedtonet i neste. Høydepunkter blir hennes kjærlighetssang til Madeleine, og åpningsnummeret "Jeg kjeder meg" slår det gnister av. Publikum får sjokk, men det fortjener det godt voksne publikummet som hadde funnet veien til Centralteatret på premieren. Teatrets markedsavdeling har en jobb å gjøre, for dette er teater for folk i alle aldersklasser, ikke minst for alle under tretti!
Av de to på scenen er det likevel Sven Henriksen som berører mest. Stemmen er rå og rusten, joiken er aldri langt unna for en som er halvt same, og sceneutstrålingen tar han med til publikum med "en pose godt." En perle. Sammen med Enstad er de et par av dynamitt, og i tospann leker de sammen og berører både "borgerskapet" og "de gamle." Henriksen øser av sin varme tilstedeværelse og hans feminine knekk er ubetalelig morsom. At forestillingen avsluttes med Brels "Amsterdam" understreker initiativtakernes seriøsitet og dybdekunnskaper. Tatt på kornet, rett og slett. Sammen med Ragnar Olsen har også Henriksen ansvaret for de gode oversettelsene. Dette er materiale som bør gis ut på en deilig CD-plate, det er snart høst igjen og vi trenger Brels tekster også på norsk. Kine Hellebust ga i samarbeid med Ragnar Olsen ut to Brel-låter på norsk i 1984. På tide å gjenta? |
||
| av Jon-Harald Thorsås mail til: KulturspeiletJHT@hotmail.com |
|||
