 |
|
|||
| Hedda i Sæterhytten | |||
|
Går vi tilbake til 1851 og tar turen ut til Oscarshall på Bygdøy, vil man av bildene se at det ligger et usedvanlig vakkert badehus i vannkanten. Elleve år senere er det kongelige badehuset flyttet til Dronningberget, med panoramautsikt til byen og den blå fjorden. Mandag 2. mai åpnet H.M Dronningen Sæterhytten, etter et omfattende og grundig restaureringsarbeid forankret av historiker Monica Mørch. Sæterhytten fremstår som et smykke i terrenget omkranset av meget gammel lindeskog og hasselskog. Sæterhytten vil fungere som søndagskafé og selskapslokaler fremover. Bare ti dager etter åpningen inntok Hedda Gabler Sæterhytten. På stedet der Henrik Ibsen leste sitt hyldningsdikt til "hytten paa Norges Fjeld," høres i disse dager skuddsalver i busk og kratt. Visjoner Teater med Juni Dahr i spissen, har siden 1988 vært et åpent og lekent kunstnerisk verksted hvor Hedda Gabler er nok et eksempel på rendyrking av de personlige relasjoner. Juni Dahr er en kvinne med en sterk scenepersonlighet, som våger å dykke uhemmet inn i Heddas litt forskrudde tankeverden. Etter å ha sett Hedda Gabler i utallige versjoner, har jeg aldri kommet så nær og fått en så stor forståelse for Heddas grusomme valg. Juni Dahr evner å kombinere stykkets tragedie lekent inn i stykkets komiske dialoger. Det er en fryd å se hvordan scenerommet utvider seg, til Dronningbergets skoger og knauser. Scenografien og kulissene er naturligvis bergtagende, og nærheten urettferdig unik, men det er likevel skuespillernes evne til å spille mot hverandre som imponerer. Lars Øyno gjør en fabelaktig prestasjon som Heddas ektemann. Øynos stemmeprakt sitter i magen som et skudd, og skaper et innsiktsfullt portrett på balansen mellom naivitet og forståelse. Line Verndal imponerer meg! Dessverre har hennes gnistrende prestasjon i "Himmelblå" forfulgt meg en god stund nå, men på gårsdagens premiere var alt glemt. Thea Elvstedts ektefølte forelskelse og dype sorg får Verndal formidlet på en troverdig og sterk måte, og i samspill med Juni Dahr blir det grøsninger på flere nivåer. Håkon Ramstad og Robert Skjærstad gjør også fremragende rolletolkninger og får frem de skumle hensikter i sine karakterer, men det er likevel ekteparet Tessman og Thea Elvstedt som stjeler min oppmerksomhet. Dette er nok det nærmeste vi kommer en fullkommen Hedda Gabler. Teksten er godt bearbeidet og spillelengden perfekt. Og de enkle scenografiske elementene og de stilige kostymene gjør mai enda vakrere enn før. |
||
| av Jon-Harald Thorsås mail til: KulturspeiletJHT@hotmail.com |
|||
