|
 |
 |
 |
|
|||
Historisk krim |
|||
|
Denne boken fremstår som en historisk kriminalroman. Handlingen er lagt til Danmark i dagene før nyttårsaften 1699. Professor Thomas av Boueberge ankommer en stormfull vinterkveld en avsidesliggende kro sammen med sin norske svenn og elev Petter Hortten. Det er for øvrig Petter som forteller historien om enn femti år etter. Kort tid etter at våre to venner ankommer kroen blir en av de andre gjestene funnet død, noe som avskrives som en ulykke. Professoren derimot finner dødsfallet mistenkelig og begynner å undersøke på egenhånd til å begynne med, men etterhvert som en av kongens menn. De andre kro gjestene synes merkelig motvillige til å hjelpe han og det virker som om de motarbeider både professoren og hverandre med vilje. Situasjonen blir bare mer og mer uoversiktlig og merkelig. Etter hvert som nyttårsaften nærmer seg, tiltar snøstormen og ingen av de ni menneskene på kroen kan forlate den. Ikke alle gjør det heller da situasjonen tilspisser seg og de blir klar over at det faktisk er en morder i blant dem. Selve kriminal romanen er godt skrevet, og karakterene i boken opplever jeg som reelle om enn kanskje litt prototyp. Thomas og Petter fremstår som middelalder versoner av Holmes / Watson eller Poirot / Hastings. Agatha Christie referansen trer også tydelig frem i henhold til at de er innelåst og tas av live en etter en, jfr. 10 små negerbarn....Dette finner jeg både sjarmerende og litt morsomt. Det som IKKE er morsomt derimot, er forfatterens belærende holdning. I samtaler karakterene har seg imellom om helt andre ting, kommer det plutselig en lang avhandling om et eller annet. Det være seg utregning av dager i kalenderen eller hvordan man skal beregne når dommedag kommer i forhold til bibelen og i forhold til Nostradamus. Forfatteren har nok ønsket å beskrive 1600-talls menneskets tanker og oppfatninger om tro, matematikk, filosofi og datidens nyvinninger. I og for seg klarer han jo det, det blir bare feil i forhold til resten av historien. Så hvis man klarer å la være og irritere seg over forfatterens forsøk på å ta en Sofies verden, er dette egentlig en både til tider spennende og morsom bok. Den er aktuell nå i disse nytt-årtusen-tider, og tankene til personene i boka om det å gå inn i et nytt århundre / dommedag blir kanskje delt av flere enn vi tror. |
||
|
Vilde Lockert
|
|||
