Tekst og foto: Hanne B. Ramsdal

I 1997 kom Marianne Hansen fra TromsØ- og Trine LudWigsen fra TØnsberg til Oslo, n rmere bestemt til Einar Granlies kunstskole. Der mØtte de Mai Hofstad Gunnes og Vibeke Knagenhjelm, begge fra Oslo. Like fØr det fØrste ¬ret med intensiv undervisning n rmet seg slutten, kom Mai opp med en ide: Inspirasjonsreise til Spania!! S¬ kom de tre andre til, og planleggingen startet. Etter at det praktiske var ordnet, satt de til slutt tilbake med en mangel: Det endelige m¬let - resultatene p¬ en vegg. Deretter ble Volap½k kontaktet og utstilling i september ordnet.
Vi sitter p¬ trappen utenfor Volap½ks utstillingsrom. Det er sannsynligvis en av sommerens eneste fulkomne varme dager og de fire jentene er tydelig preget av reiseyrhet. Om to dager befinner de seg i en trailer p¬ vei til Barcelona. Deretter g¬r ferden til Can Serrat, et atelier drevet av norske kunstnere like utenfor byen .
Har dere hatt utstilling tidligere?
- Joda, vi hadde avslutningsutstilling p¬ skolen i juni, sier de. - Men p¬ skolen m¬ man stille ut, enten en vil eller ikke, sier Vibeke. - Ogs¬ er det nesten bare foreldre som kommer for ¬ se, innskyter Trine.
- Men Mai har stilt ut p¬ Paragrafen, sier de andre tre. - Ja, jeg hadde noen bilder hengende der, innrØmmer hun. Men dette er anderledes. Dette er v¬r egen utstilling, sier hun.
Hva slags forestillinger har dere om reisen? - Vi har faktisk planlagt fra dag til dag, sier Marianne. - FØrst fire dager i Barcelona, s¬ en uke i Can Serrat, ivrer Vibeke. - S¬ er det Madrid fØr vi reiser tilbake til Can Serrat, sier Mai. - F¬r vi tid til ¬ f¬ gjort noe n¬r vi skal reise s¬ mye da, undrer Trine.
- Vi behØver da ikke ¬ fØlge planen slavisk, sier Marianne, men jeg har lyst til ¬ lage skisser fra b¬de land og by. - Ja, vi vil ha motiver fra b¬de landskap og gater p¬ skisseblokken, sier de tre andre. - Ja, det er vel for det meste skisser vi kommer til ¬ lage, sier Mai. Etterhvert kan jeg da lete etter noe jeg vil fordype meg i, utvikle mer, fortsette p¬ n¬r jeg kommer hjem. Det viktigste er ¬ fange stemningen. Men den kommer som oftest underveis mens jeg maler. - Vi tar med skrinet med oljemaling ogs¬. S¬ kan vi lage sm¬ formater som vi forstØrrer n¬r vi kommer tilbake, sier Trine og Vibeke. - Vi kommer nok til ¬ famle litt, fortsetter Vibeke. Men jeg skal begynne i et hjØrne og utvikle det videre derfra s¬ jeg har en tr¬d ¬ nØste p¬.
- Ja, det er p¬ en m¬te en tur for ¬ samle seg, sier Marianne, fØr de fire reiser seg fra trappen for ¬ g¬ hjem og pakke til den store utenlandsreisen.

September- 1998

Reisen er over og vi sitter igjen p¬ verandatrappen i krusesgate. Det er ikke lenger sommer, men det er heller ikke hØst. Midt imellom akkurat som Marianne, Vibeke, Trine og Mai er det. Skissene er laget, malerier p¬begynt. Siste delen av prossessen fØr utstilling gjenst¬r.
Har det ¬ vite at dere skal ha utstilling, v rt konstrutivt? -Vi tenkte mye p¬ det, og det var litt stressende i begynnelsen. Men det ble etterhvert fint ¬ jobbe under tidspress.
Hva med forventningene, planene og arbeidsprosessen?
-Vi ble bombardert av inntrykk da vi kom til Barcelona. Og jeg liker det. Jeg ble fascinert av annerledesheten. Byen, gatene, de hØye veggene i bygningene, menneskene, sier Trine. Det er det jeg vil formidle. - Jeg har - av alle ting- holdt meg til stil»ben, sier Marianne. Motivvalgene falt p¬ gjenstander fra naturen. Som plommer og mandel i kapsel. Jeg ble ogs¬ inspirert av skulpturer som sto igjen etter andre kunstnere som hadde v rt p¬ Can Serrat og arbeidet tidligere. -Jeg klamret meg til krokien, sier Vibeke. Da vi kom til Can Serrat, hadde vi krokitegning med hverandre som modell hver morgen, og siden jeg brukte s¬ lang tid p¬ ¬ omstille meg og komme igang med mine prosjekter, brukte jeg det som utgangspunkt. Jeg oppdaget ogs¬ nye uttrykksmuligheter gjennom det. Men naturen inspirerte. Alle materialene rundt stedet; jorden, barkstrukturen, luktene; sØte frukter - blandingen av tØrt, varmt og saftig, sier Vibeke. Ogs¬ urtene; lavendel og rosmarin- jeg fØlte meg som en lammestek i den skogen. - Men det ble mye tettere mellom oss enn vi hadde tenkt det. - Ja, det ble av og til vanskelig ¬ gjØre sin egen greie, fØlge sin egen ide, sier Trine.
- Vi begynte nesten ¬ tenke likt etterhvert, sier Marianne. Men ogs¬ det er en utfordring. Og vi ble bedre kjent med hverandre b¬de p¬ godt og vondt.

Noen r¬d til andre som fabulerer om utfart?
- Reis!!

SØndag den 27. september p¬ Volap½ks m¬nedlige multikuturelle arrangement vises utstillingen " Imatges." Akvareller, tegninger, malerier.