| |
Klassisk indisk musikk
samarbeidsprosjektet Poorva Express
Om Poorva Express
Etter en lang tid med
ensom ørkenvandring gjennom ukjent terreng følte
vi behov for et musikkmiljø som tok vare på indisk
musikk i seg selv, og ikke bare brukte indiske instrumenter som
krydder i andre sjangere. Vi hadde alle ulik musikalsk bakgrunn,
men vi hadde det felles at vi alle spilte indiske instrumenter
i ulike band og grupper, der den særegne lyden og den gode
følelsen aldri kom til sin fulle rett. Vi visste at det
var flere som spilte der ute og vi hadde en fast tro på
at den indiske musikken i seg selv var en uendelig verden av
skjønnhet og en utømmelig skatt. Det var dette
vi ville drive med og vi skapte et uformelt fellesskap der man
kunne spille sammen uten andre ambisjoner enn å elske musikken.
Høsten 1999 startet det som en liten konsert på
Cafe Habibi i Oslo med en sitarist, en tablist og en tampurist,
og siden den gang har flere kommet til. Noen har funnet seg andre
ting å drive med, men alt i alt er det en levedyktig og
stabil gruppe. Et godt og trygt kollektiv der vi tar vare på
hverandres iboende egenskaper med gjensidig respekt.
Vi har spilt konserter helt fra begynnelsen av og interessen
man møter ute blant folk er en viktig kilde til videre
innsats og fortsatt tro på det man driver med. Kultur uten
grenser, Volapük, Musikkens dag, kirker, skoler, kafeer
og ulike festivaler er steder vi har spilt så langt.
Oss som spiller
Stian Grimstad, sitar,
tablas
Espen Aure, mohanveena, santoor
Øyvind Johannessen, tablas
Moa Danielson, tablas
Nikolas Chung, sarod
Andreas Bruseth, sitar
Josef Danielson, vokal, harmonium
Kort om musikken
Indias musikkliv lar
seg ikke sammenfatte innenfor trange rammer, men uansett skal
vi, med alle slags forbehold når det gjelder faglig innhold,
forsøke å forklare hvordan en indisk konsert er
bygd opp. En musikalsk framføring bygges opp rundt og
går nesten i ett med det man kaller raga, et begrep som
det er vanskelig å få tak i og på mange måter
ikke kan oversettes. Noen har forsøkt seg med skala, andre
med verk, stykke eller presentasjon.
Vi må tenke oss en raga som en definert skala (der visse
noter er fremhevet og andre er utelatt, og der notene enten er
naturlige, flate eller skarpe). Med denne som grunnlag har de
ulike musikktradisjonene i India sine egne komposisjoner (bandish)
og kombinasjoner (pakad), muntlig overlevert fra generasjon
til generasjon. Disse komposisjonene vil flettes sammen med mer
eller mindre improviserte biter innenfor samme skala. Mer eller
mindre fordi det finnes strenge regler for hva som er tillatt
og hva som ikke er det i tilegg til sterke føringer av
rytmisk og stilistisk art. Men det er når man improviserer
Indias mestre får vist hva de virkelig kan, og det er når
instrumentalist og perkusjonist, improvisert, men stilsikkert
følger hverandre gjennom kompliserte rytmiske strukturer
publikum fryder seg.
Man starter alltid med
en innledning (alap) der instumentalisten alene forholder
seg til den ragaen han har valgt. Uten rytme fordyper artisten
seg i skalaens muligheter. Innledningen bukter seg sakte framover
og får etterhvert en rytmisk grunnmur uten perkusjonist
(jor). Til slutt øker hastigheten og innledningen
avsluttes (jhala).
Perkusjonisten kommer
inn når instrumentalisten presenterer sin komposisjon (gat).
Ragaens hjerterot og nerve ligger i spenningen mellom komposisjon
og perkusjonistens rytme på den ene siden og improviserte
biter (taans) på den andre. Ofte vil man spille
to ulike komposisjoner med tilhørende improvisasjon. En
rolig variant (vilambit gat) etterfulgt av en hurtig (druit
gat). Hvis tiden ikke tillater begge, spiller man gjerne
en, enten rolig eller hurtig, eller man kan velge en slags tempomessig
middelvei (madhyalaya). Man avslutter med en hurtig finale
(jhala).
I tillegg til ragaformatet
har man også kortere komposisjoner (dhun) som også
gjerne kan ha improviserte biter. Disse er friere når det
gjelder skala og bruker ofte en andre rytmer enn ragaens. Ofte
kan det være folkelig dans eller religiøs sang (bhajan)
som ligger til grunn.
Mannskapet er vanligvis
en instrumentalist eller vokalist på den ene siden og en
perkusjonist (tablas) på den andre. I tillegg vil
man alltid ha en drone (tampura) som støtter instrumentalisten.
Men man spiller også med både to og tre instrumentalister,
og i India er det slike besetninger (som kalles jugalbandi)
som har gitt de mest minneverdige konsertene.
En raga er som en reise
som man ikke vet hvor ender, et åndsverk som blir til der
og da i samspillet mellom de som spiller. Et musikkstykke uten
noter som bare eksisterer den ene gangen. Som en blomstrende
have som gjenoppstår hver vår, alltid seg selv, men
aldri helt den samme.
Poorva Express står
i gjeld til så mange og ville aldri sett dagens lys om
det ikke var for de mange som har hjulpet oss underveis.
Poorva Express står
i endeløs gjeld til alle som trodde på oss og som
lærte oss ragaens gåtefulle hemmeligheter. Uten Shambonath
Bhattacharya ville aldri noen av oss spilt indisk musikk. Våre
lærere fortjener all respekt og all ære, og ingenting
ville vært mulig uten dem. Vi bøyer oss for Sudip
Bhattacharya, Shivnath Mishra, Som Chakravarty, Kurhid Khan og
deres tro på at også vi engang skulle spille indisk
musikk.
Vi ønsker også
å takke alle som har vært innom og spilt sammen med
oss. Alle var, er og kommer alltid til å være med
i Poorva Express.
Poorva Express kan kontaktes
over e-post på: poorva@spray.no
eller hos Volapük: volapuk@start.no
|
|
