Gangene, de tette gangene og surrealistiske sirisser, dyrene, de levende dyrene og en halv frosk midt i gangen, den tette gangen, katakomben, snubler over frosken, hører dyrene, de levende dyrene, sirissene, snubler over frosken og trærne, de tette trærne og de tette gangene, gangene. Mørket, natten, ikke plass til mer enn natten, ikke plass til mer om natten.

Isabelle og Petunia ble sittende ved siden av hverandre da Kari-Anne kollapset, resten av festen flyttet ut i gangen. Petunia noterte seg at Isabelle hadde et pent, men sjenert smil. De sa ikke mange ord før Isabelles hånd lå ved siden av Petunias. Hva slags musikk liker du sa Petunia, og kjente huden hennes. Det du liker sa Isabelle, samtidig som de hørte Ellen rope i gangen: RING 911! RING 911! Hva noen hadde ringt er ikke til dags dato på det rene, uansett kom det en ambulanse og to menn løpende ut av den med en båre mellom seg. Hva feiler det henne? spurte de Ellen. Jeg tror hun er død, svarte Ellen, jeg har sparket til henne hardt og ofte, men hun har ikke beveget seg. Du må ikke sparke henne! sa ambulansemennene. Men det gjør jo ingenting når hun er død! sa Ellen.