Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 09.04.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Plakat for Norsk Arbeidssamband, et nytt kooperativt organ i Norge. Plakaten laget av Herolden Annonsebyrå A/S, som også ble meget benyttet av partiet
Nasjonal Samling
Samme fredag som Per Aabel med borsalino på snei møtte til prøvene på Nationaltheateret (lenke til side 147). Fredag 19. april 1940. "Tidens
Tegn", førstesiden. Ti dager etter niende april. Harde kamper på Østlandet. Kongen og landets regjering er på flukt oppe i dalom. Det nye
Administrasjonsrådet avholder pressekonferanse om at rådet akter å tre i regjeringen Nygaardsvolds sted og administrere det som tyskerne til da har
okkupert. "Vi befatter oss jo ikke med noe som ligger utenfor disse grenser," sier rådets formann, fylkesmann Ingolf Elster Christensen, her
avbildet sammen med direktør Gunnar Jahn i Statistisk sentralbyrå, de facto administrasjonsrådets nye finansminister. Jo mer norsk land tyskerne
erobrer, desto mer område får rådet å administrere. Foreløpig var det ikke mer enn Stor-Oslo med tilstøtende kommuner.
"Tidens Tegn" gir høyesterettsjustitiarius Paal Berg æren for rådet. Til høyre trykker avisen "Varm takk til Norges Høiesterett og dens dommere."
Disse signerer: President i Norges Rederforbund, skipsreder Arne Bjørn-Hansen i rederiet Thorvald Hansen, og formannen i Den norske
Bankforening, Erling Sandberg, direktør i Christiania Bank- og Kredittkasse (lenke til side 113). Uken før underskrev Bjørn-Hansen og Sandberg brevet
til den tyske overkommando. Sandberg ble utpå høsten kommissarisk statsråd og året etter minister i NS-regjeringen. Han var gudfar og verge for
NS-tegneren Harald Damsleth, som hadde tysk mor. Damsleth vokste delvis opp hos Sandberg og ble NS i 1933.
Elias Volan, fungerende formann i LO. A. Sommerfeldt, viseformann i Norske Forsikringsselskapers Forbund. Harald Horn, president i Norges
Industriforbund, adm. direktør i A/S Norsk zinkkompani i Odda. "Hassa Horn" var en av de mange norske ingeniører som hadde studert i Tyskland, en
fremragende skiløper og formann i Foreningen til skiidrettens fremme. Sigurd Wahl, formann i Norges Håndverksforbund. Arbeidsgiverforeningens formann
Finn Dahl. Grosserer Erling Steen, formann i Norges Handelsstands Forbund. Innehaver av Oslos flunkende nye varemagasin Steen & Strøm. Der hadde de
rulletrapper. De fascinerte Eystein Eggens i hans barndom, særlig etter at Eystein hadde studert i "Knoll og Tott Julen 1950" hvorledes K&T hadde limt
kaptein Voms bukseseler fast i rulletrappen og helt blåfarge på fru Voms parfymeflakong.
Konfrontert med ugjendrivelige dokumentariske bevis, minnes Eggen fra sin studietid avhandlingen "Norges høyesterett som politisk organ", av sin gamle
historieprofessor, den eminente idehistoriker Jens Arup Seip, samme Seip som formulerte devisen "En historikers oppgave er ikke å kle på, en historikers
oppgave er å kle av".
To etterkrigs statuer foran Indekshuset på Drammensveien i Oslo. I bakgrunnen den gamle og gedigne Handelsbygningen fra første verdenskrigs
florissante jobbetider. Navnet Indekshuset er sammensetning av Norges Industriforbund (Ind) og Norges Eksportråd (Eks). Statuen til venstre
forestiller Sir Winston Churhill. Han overtok som britisk statsminister og lovet "blod, svette og tårer" på den tid da norsk næringsliv skrev til den
tyske hær og ba om gull og grønne skoger mot at industrien var snille gutter. "På den tid" vil i klartekst si: da den tyske hær på norsk grunn var
i ferd med å nedkjempe den norske. Statuen til høyre er av den norske motstandsmann og sabotør Gunnar Sønsteby.
Han fikk tre krigskors med sverd. Den norske generalmajor Carl Gustav Fleischer, som på denne tid nøt stor anseelse blant sine britiske kolleger,
Fleischer var eneste general til da som hadde greid å stoppe tyskerne, fikk bare et kors samt døden (lenke til side 33, 34 ). Hverken general Fleischer
eller avisen "Tidens tegn" overlevde året 1941.
Før Indekshuset reiste seg uskyldsgrått i 1964, lå "Det engelske kvarter" på tomta. Der var det mye spennende i Eysteins guttedager, blant annet fant
han et skjelett i et rom. Skjelettet virket helt levende. I de harde trettiåra hold "Den gule kro" til huse i det engelske kvarter. Kroen var
partiet Nasjonal Samlings stamkneipe. De norske fascistene syntes at det var gildt at en så respektabel avis som "Tidens tegn" trykket de kjempelange
føljetonger av deres fører Vidkun Quisling ( lenke til de fleste sider mellom side 117 og side 142). Så slapp de å lese alt sammen. Bartender på
"Den gule kro" var Ludvig Martin. Han flyttet sin kro til hjørnet av Eysteins barndomskvartal og ble på slutten av krigen Tostrupkjellerens
direktør. Martin var leder for oslohirdens seniorsveit, med parolen "fedre med sønner går side ved side". Derfor var det ofte trangt i Den gule Kro på
Drammensveien.
Fortsatt fredag 19. april i det Herrens år 1940 i "Tidens Tegn" sine spalter. Dagens bilde viser tyske marinesoldater på marsj gjennom byen
gater. Avisens fotografer behøvde bare å gå ned Lille Grensen (bakkestubben der alt departementsfolket i dag går når de skal lobbe Stortinget), så var
de på Grand og helt i fokus. Fotografen så da nøyaktig det samme som den berømte amerikanske journalist Leland Stowe den niende april 1940 skuet fra
sin balkong på Grand Hotell. Hva Stowe så med egne øyne fra Grands balkong, er så relevant, at Volapuk kulturforum føler seg forpliktet til å sitere
Norsk Krigsleksikon:
Stowe, Leland (1899-), kjent amerikansk reporter, korrespondent for Chicago Daily News, publiserte lite flatterende artikler om Norge i en lang rekke
aviser i USA.
Stowe reiste etter verdenskrigens start 17 måneder i Europa og Afrika. Han startet i Finland under Vinterkrigen, deretter dro han til Norge, Moskva,
Balkan, Hellas og Afrika. Leland Stowes store scoop var at han befant seg i Oslo 9.4.1940 og bivånet tyskerne marsjere oppover Karl Johan fra balkongen
på Grand Hotel. Han var første utenlandske journalist som i kraft av å være øyenvitne, skildret invasjonen i kraftfulle formuleringer ˜ hvordan 1400
tyskerne marsjerte inn i hovedstaden, eskortert av norsk politi, mens 30- 40000 nordmenn sto og så på uten å heve en finger, uten verken å pipe eller
komme med fyrop. Flere dager senere var nordmennene fortsatt lamslått, selv om norske soldater kjempet bare noen mil unna. Stowe fortalte fra intervjuer
med nordmenn som bare spurte: Hvorfor gjør ikke britene noe? Hva vil amerikanerne gjøre? Da Stowe skal ha replisert: Hva skal dere gjøre? fant
han bare én kvinne som hadde skam nok til å rødme. «There was treason in Norway, regardless of what Mr. Hambro says,» erklærte Stowe i et foredrag på
Columbia University, i februar 1941.
Stowes artikler i et 30-talls store amerikanske aviser og en lang rekke foredrag i prominente forsamlinger var en elendig reklame for det okkuperte
Norge og eksil-Norge.
Minister Morgenstierne ved legasjonen i Washington D.C. nedla et stort opplysningsarbeid for Norges sak og mot Stowes beskrivelser. B1.a. skrev
Morgenstierne svarbrev til alle aviser som hadde trykt Stowes reportasjer.
"Tidens tegn" lørdagen etter. Lørdag den 20. april 1940. Høvdingehyllest i klassisk frisinnet TT-stil av Administrasjonsrådets formann, fylkesmann
Ingolf Elster Christensen, ført i pennen av utrettelig kontrarevolusjonære "Trotter" ( les "Trotters" intervju med Arbeiderpartiets sekretær Einar
Gerhardsen på side 144 ).
Ingolf var oppkalt etter Islands første landnåmsmann, vikingen "Ingolf frå fjordane". Elsterne var en stat i staten i gamle Sunnfjord, med jerngitter
foran sine sarkofager på Førde kirkegård. Ingolf ble kaptein i 1899. Han overtok slektsgården, men fortsatte på embetsstigen, ble fylkesmann/småkonge
i sitt hjemsfylke i 1910, i Oslo og Akerhus i 1929. Forsvarsminister i Ivar Lykkes regjering av Høyre og Frisinnede 1926-27 (lenke til side 113).
"Trotters" spennende ingress "Varslene fra 1916 som ingen tok ad notam", skyldes stridsskriftet "Fædrelandet i verdenskrigens lys", som fylkesmannen
det år utgav sammen med sin bror, forfatteren, friluftsmannen og svirebroren dr. Hjalmar Christensen.
Plakat fra Adminstrasjonsrådet i 1940. Plakaten oppfordrer til Arbeidstjeneste i landbruket.
Mandagen etter. "Tidens tegn" mandag 22 april 1940. Det fremgår av avisens reportasje at "Tyskerne står ved Åmot". Det vil si at fylkesmann Christensen
såvidt han begynne å administrere sitt vante futelen Oslo og Akerhus. Norske falne under kampene på Ringerike og i Askimdistriktet:
Leif Nilsen, Elstergate 23, Dramen, Hans Fjeld, Drammen, Aslak Johnsen, Vistad, Dalen i Telemark, Børre Stephansen, Drammen, sersjant Karl Martinius
Johansen, Jørgen Tollfesen Lie, Moe i Telemark, kaptein Olaf Sletten, Arendal, Rolf Johan Monsen, Oslo, Oscar Pettersborg, Brandbu, Ole Birkeberg,
Nytorvet, Oslo, Kristian Braaten, Bærums verk, John Magnus Borg, Faneløkken pr. Halden, Andreas Alf Bukholm, Halden, Kaptein Solli, Rygge, Yngvar
Kingsrød, Tune, Løytnant Sverre Veel, Fredrikstad, sersjant Arne Røtne, Råde st., Gunnar Skouglund, Tune, Gunnar August Kvakstad, Trøgstad, Otto
Johansen, Oslo (Frogner), Alf Høgaas, Rødenes, Alf Ruraas, Askim og Thorer Skaarer, Hærland som falt ved Fossumstrøkets festning.
Foreløbig liste over fangne norske soldater i Oslo: Løytnant Nils Wedene, Tune, løytnant Helge Karlsøen, Sarpsborg, løytnant Johannes Hornes,
Skjeberg, løytnant Ludvig Weltzin, Oslo, løytnant Ole Trygsland, Sandefjord, fenrik Ole Ingelstad, Ski, fenrik Gunnar Olsen, Moss, fenrik Asbjørn
Hermansen, Jeløy, fenrik Kaare Fuhre, Drammen, Leif Stenberg, Bleiken, Einar Brekke, Nedre Eiker, Michaen Lærum, Drammen, Aksel Andersen, Drammen, Torkel
Tollefsen, Gulskogen, Karl Hervig, Oslo, Per Andresen, Drammen, Joh. Bakken, Vikersund, Harald Hunstadt, Hønefoss, Hersleb Walnum, Oslo, Einar Johnsen,
Drammen, Eirik Haugen, Ål i Hallingdal, Joh. Lertsen (Larsen?), Spikkestad, Ivar Lie, Drammen, Malchow Søredal, Horten, Knut Flækøy, Skjåk, Per Berg,
Drammen, Henry Thon, Vikersund, Bryde Sørsdal, Horten, Arne Aasen, Sigdal, Konrad Karlsen, Sokna, Asbjørn Amundsen, Aurdal, Valdres, Kaare Pettersen,
Drammen, Einar Eriksen, Stokke, Arne Hennum, Lier, Per Sole, Lier, Ole Gaasefrø, Prestfoss, Georg Renberg, Drammen, Arne Olsen, Drammen, Arne
Johansen, Krogstadelven, Kristian Andresen, Oslo,Eivind Andreassen, Bergen, Peder Berge? , Fredrikstad, Ant. Thorolf Andersen, Alf Coll Hansen, Glemmen,
Erling Hasselgaard, Fredrikstad, Osvald Gunnar Bergersen, Fredrikstad, Anders I. Sandvik, Fredrikstad, Henrik Kristiansen, Lisleby, Rolf Gunerius
Hansen, Lisleby, Gustav Nilsen Kuremyr ?, Borge, Fredrikstad, Konrad Danielsen Løvli, Borge, Fredrikstad, Kaare Ragnar Gundersen, Borge,
Fredrikstad, Kristian Johansen, Borge, Fredrikstad, Bjørn Jensen, Borge, Fredrikstad, Birger Nilsen, Fredrikstad, Hans Olsen Sande, Greåker, Ingvar
lorentsen, Greåker, Juel Paulsen, Greåker, Alf Bjørnstad, Greåker, Oskar Tangen, Greåker, Otto Harvigsen, Greåker, Bjarne Nilsen, Greåker, Johan
Henriksen, Greåker, Emil Syversen, Greåker, Einar Eilertsen, Brevik pr. Sarpsborg, Kristian J. Jensen, Tune pr. Sarpsborg, Johnny Eriksen,
Sarpsborg, Johan Andersen, Sarpsborg, Hans Widerøe Jørgensen, Sarpsborg, Arne Hvidsten, Sarpsborg, Sigurd Johansen, Moss, Jakob Kristiansen,
Skjeberg, Thorleif Heie, Idd pr. Halden, Asbjørn Hermansen, Tønsberg, Eivind Hoel, Oslo, Torstein Tamefoss, Elverhøi, Ski, Halvdan Paulsen, Tromsø, Gisle
Hansteen, Halden, Dagfinn Sannerud, Åbogen, Austmarka, Henry Hansen, Kniplegt. 8, Fredrikstad, Haakon Hindal(?), Sarpsborg.
Hirden marsjerer videre. Snorretegninger i "Tidens tegn" lørdag 29. juni 1940, beskrevet av Hilmar Bakken og avisens kulturjournalist Odd Hølaas. Fem
år etter skrev Hølaas den åndfulle erdringboken "De talte dager", deretter ble glemselens slør trukket over gamle TT.
Fem dager senere. Sentralt utsnitt av "Tidens Tegns" førsteside onsdag 24. april 1940. Det fremgår at den tyske vernemakt fremdeles sliter med på få
fotfeste i våre dalfører, men har overtatt luftforsvaret av hovedstaden og dens adminstrasjonsråd. "Det var bare besvogret embetsadel, hele bunten, de
ville gjenopprette embetsstaten", sa Baard Krogvig til Eystein Eggen om Administrasjonsrådet. "Jeg beinfløy på mine korte bein mellom Berg og Seip
og Berggrav." Tidligere reisesekretær Krogvig i NS skrev en norskpatriotisk bok i 1941, "De satte livet inn". Han ble Kretsen/Hjemmefrontens første sekretær,
vant senere, etter eget utsagn, "krigen på Londons barer", hvorfra han tre år etter vendte tilbake som kaptein.
Lørdag 27. april etter et av den norske hærs største nederlag, i Gratangen i Troms (håndskrevet notat fra Eysteins far, lenke til side 104 ). Joseph
Terboven blir utnevnt til tysk Rikskommissær i Norge av Adolf Hitler. Nationaltheateret har premiere på vårt nasjonalepos "Peer Gynt". Instruksjon
Halfdan Christensen, dirigent for Griegs musikk Odd Grüner-Hegge, hovedrolle Alfred Maurstad.
"Oslo er den eneste by som jeg har sett er blitt erobret med et musikk-korps," kostaterte den amerikanske pressemann og globetrotter Leland
Stowe fra sin balkong på Grand 9. april 1940. Her er korpset i Studenterlunden tre uker etter, lørdag 27. april, i anledning Terbovens
utnevnelse.
Samme lørdag ble de to populære oslorevyer "Hele byen snakker" og "Takk for sist", slått sammen, supplert med Per Aabel, naturligvis, og relansert som
"Hele byen takker for sist". TT's revybilde viser Vesla Stenersen og Nanna Stenersen (eller omvendt). Nå hadde jo hele byen virkelig fått noe å snakke
om.
