Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 16.04.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Bildet av den Eggenske slekt 1890 er det som blir kjernen i Nasjonal Samling noen ti år senere.
Familien Eggen i Vingelen på 1890-tallet. Første rekke fra høyre: SS-Stormfører Ola Furusets svigermor Eline, Eystein Eggens oldefar Embret Eggen, Eysteins Eggens farfar, minstemann, og Eystein Eggens oldemor. Bak: komponist og meiereist Amund Eggen, Embret Eggen yngre, far til bygdas NS-høvding, og Ingeborg, som også ble gift inn i en annen NS-klan. Eystein Eggens oldefar var blåøyd og nærmest radierende stråleblond, han ble ættfar for to redaktører av SS-Leitheft, en NS-Gauleiter og besvogret med andre ledende NS-familer i bøtter og spann. Selv var gubben høyre og klin konservativ, men hans kone representerte venstrenasjonalismen og en bråte ns-sympere.
OG KLAVEROVERGANGENE VAR VED JOHAN ØIAN, hørte Eystein Eggen i sin barndom at det lød fra radioen i stua på Nygard (oldemor ) i Vingelen. Dette var da de ennå spilte overgangsmusikk mellom radioprogrammene. Gubbene ved langbordet for sammen og skottet engstelig bort på lille Eystein. De karene må ha meget å skjule, tenkte unge Eystein i bondestua, han hadde nok alt fått med seg at Øians fra nabobygda Os hadde nok en eggensvoger til ns-ordfører, nemlig Jørgen Øian. De hadde alt refleksen senere fortreffelig beskrevet av NS-barnas talsmann Ole Wilhelm Klüwer ( fra Storelvdal, der stormfører Furuseth opererte når han var heime på perm, og der den senere bekjente antifascist Arnljot Eggen var krambodgutt og solgte karva blad til stormføreren ):
Eystein Eggens første barndomshjem etter Gimle. Farfar satte stua fra 1697
opp og skar inn årstallet for sitt dikteriske kronår 1943 i mønsåsen.
Eystein Eggen med foreldre foran stua den siste krigsvinteren 1944/45.
Nasjonal Samlings hovedorgan Fritt Folk viet en helside til dikteren Arnjolt Eggens "kommunistiske" hjembygd Tolga 23.3.1944 ( vi håper å komme tilbake med en leslig versjon snart )
Tolga. I midten lensmann Jon Skogstads stabbur. I sin barndom beundret Eystein Eggen ofte figurene. I dag er han gift med Unni Friis Skogstad fra det gamle lensmannsdynastiet i Kvikne/Tolga.
Øverst fra venstre: Eystein Eggens farfar, EE senior, 11 år i 1897. Til høyre for ham hans storebror den beryktede "Gammel-Embret", gamlebonden i Eggen, som ga fra seg gården da kontrarevolusjonen gjallet i 1940. Selv ikke de begavede eggenbrødrenes oppfinnsomhet greide å finne noen "progressive " trekk ved sin onkel, Eystein Eggen dy's grandonkel på farssiden. Derfor snakket de ikke om ham.
De begavede eggenbrødrene drakk og diskuterte fascismen hele sitt liv, sin kjødelige onkel nevnte de aldri. Gammel-Embret ( Bondepartiets ytre høyre) var far til NS-høvding Engebret Eggen i Tolga, som hadde en elskverdig stil og derfor var mer egnet som fascistisk organisator ( lenke til side 44 ).
Under norskdomskameratene prost Trygve Klute og Eystein Eggen, sistnevnte i spissen for norkdomsgutane i UL Nybrott. Om Klutes og Eggens bedrifter, se side (lenke til side 59 ).
NSUF-plakat. Tolga var pionerkommunen i å starte opp den obligatoriske NSUF-arbeidstejensten i 1942. ALL UNGDOM i bygda gikk dermed inn i NS Ungdomsfylking. Dette er Arnljot Eggens hjembygd. Da Tolga Idrettslag for noen år siden fylte femt, var alle spent på hva som kom til å stå om krigsårene i Tolga Idrettslags jubileumsbok. Aldri var vel tolgingene sprekere enn da. Brødrene Tolgensbakk hoppet og sprang på ski og Tolga fotballag spilte seg opp mot første divisjon. Brødrene Tolgensbakk var et nasjonalt begrep. Ola Tolgensbakk, Per Tolgensbakk, Magnar Tolgensbakk og Magne Tolgensbakk.
Det stod intet om deres bedrifter i jubileumsboken til Tolga idrettslag. Spør man de gamle, hyler, gråter, banner og sverter de,
stavrer etterpå ut i bygda og beklager at de er blitt antastet av skumle ungnazister som burde mentalundersøkes.
Ungdomstjenesten på Tolga presentert i Østerdølen 1942 samt NSUF på utmarsj på Tynset.
NSUF på Tynset pinsen 1941. Medlemmer av Ungdomsfylkingens unghird i Nord-Østerdal marsjerer i Tynset midtbygd. Foran NSUF's Landsledelse: Bjørn
Østring (t.v.) og Fylkesungdomsleder Leif Seljeseth. Østring var godt kjent i distriktet. Året før var han NS' reisekretær i Hedmark fylke, reiste før 9
april gjennom bygdene og skrev ned kontaktpersoner. Stasjonsmestre og hotellverter var lenge før krigen ihuga tilhengere av "den nye tid", eller
kanskje det var dem Østring traff flest av?
Pinsen 41 var det NSUF-leir på Tynset. På fotografiet under marsjerer unghirden opp til Bjørnsmoen pensjonat og Ramsmoen stasjonsby. Bjørnsmoen
forbindes med den kvinnelige hovedperson i Nikolai Ramm Østgaards "En fjeldbygd". Det er hun som smiler stille som Glommas glitrende vann. Hadde
hirden marsjert til venstre før broen over Glomma, ville unghirden via riksvei 30 snart ha kommet til den sørligste gården i Tolga, gården Eggen i
Vingelen anneks. Der bodde NS-lederen i Vingelen, styremedlem i NS Tolga, bonden Engebret Eggen, de begavede eggenbrødrenes fetter.
"Slutt opp, kamerat, kamerat, din plass er hos oss!" som forfatteren Arnljot Eggen sang etter han i en alder av 50 år ble AKP-revolusjonær og
antifascistisk klassekjemper. Våren 1941 skrev han lengtende lyrikk i NS-pressen. Han sang vel også, men det kan ikke lenger dokumenteres.
Bemerk den supportive publikummer bak gjerdet til venstre på bildet. Han er i uniform. Han hilser unghirden i nytidens stil i glede over at
Nord-Østerdalens bygder er befridd for bosjevikenes tyranni. Slik marsjerte NS i Nord-Østerdal i 12 samfulle somre, fra starten i 1933 til det bitre
nederlag i 1945. Under krigen hadde de hornmusikk fra flere orkestre. Eystein Eggen har til dags dato ikke truffet en person som så eller hørte
noe som helst.
Bildet påminner EE om en annen sak. Som fremste nålevende kjenner av sin farfars, EE eldres, gigantiske samling av slektsruller, har Eystein alt fra
tidlig alder undret seg over et påfallende hull i den eggenske stamtavle: Det gjelder farfars farmor. Dvs. mor til kraftkar og eggenbonde 1890 øverst
på herværende side. Farfar greide ut om alt annet, kun ikke om sin egen farmors slekt. Enda han husket henne godt. Hun bodde i hans oppvekst på
gården Eggen i Vingelen, og leste avisen uten briller da hun var 90 år. Anne Jonsdatter Neby var hennes navn. Hun var fra fremre husrekke på bildets
bakgrunn. Der lå i vikingtiden gården Tynset, senere delt i Neby, Utby, Østby etc. Anne var født i 1807, var datter av tynsetsmeden Jon Simensson.
Anne Jonsdatter traff sin mann, EE's tipoldefar, hos handelsmann Per Tangen på Neby. Neby var Tynsets gamle bygdesenter før jernbanen kom. "Der vart ho
sterkt gripen av Hauges lære, var godsleg og stillfarande, glad i song, og når haugianarane heldt samling i Vingelen, måtte ho vere klokkar for dei,"
skriver farfar i bygdeboka om sin farmor. Men altså intet om Annes forfedre. Enda det dokumenteres på bildet øverst på denne side, at eggenbondens solide
fysikk i 1890 er tynsetsmedens opp av dage. Kanskje farfar syntes at det var nok rulleført NS i eggenfamilien som det var? Eggenbonden 1890 er en klar
"tynsettype"; det var visstnok en tynseting som holdt den aktive AUF'eren i Trondheim fast da nordøsterdølene i 1937 var på utmarsj helt til
helgenkongens dødsmarker på Stiklestad. Det tykte skogeierne i Sør-Østerdal var bra, skrev om tynsetingen i sin NS-avis "Frihetskampen".
Hirden på Sætersgård i Tolga og hirdmann Johan Wilhelm Klüwer, far til ns-barnas talsmann Ole Wilhelm Klüwer. Ved grinda står farfars, EE eldres, gamle venn og skaldebror, Ivar Sæther og ønsker velkommen til stevnet.
Kapteinen og krambodgutten. Ola Furuseth og Arnljot Eggen syv år etter verdenskrigens slutt. Ola var en fascitisk organisator av samme type som forfatteren Hans Fallada skildrer fra den nordtyske landsbygd i sin svingstang roman "Bauern, Bomben og Bonzen": Mannen som dukker opp fra folkedypet og de store skogers intet og setter i gang med sitt politiske virke. Olas farfar hadde en av Østerdalens største skoggårder. Hele familien i NS. Ola meldte seg inn i NS i 1933 på partiets første møte i Hedmark. Brøt seg inn hos Leo Trotsky i 1936 sammen med Per Imerslund ( lenke til side 62 ).
Løytnant i det unge norske flyvåpen i 1939. Etter lang organisatorisk fartstid henla han da sitt virke til Dokka og Torpa ( tett innpå Tolga i NS-oppslutning), hvor han utga det tyskvennlige blad "Baunevakt". Arrestert som NS i april 1940, men ble befridd av tyskerne som skjøt ned fengselet i Årdal i Sogn. Kaptein/ Hauptsturmführer i SS.
Kjøpte karva blad av den unge dikterspire Arnljot Eggen da Arnljot stod på hans nærbutikk i Steinvika , en hundre prosent NS-grend sørligst i Storelvdal. Ola Furuseth var gift med Arnljot Eggens kusine . NS-rikstrykk utga 1942 Ola flyverbok "Verden bak skyene", mye lest og beundret av eggenguttene.
.
