Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 7.11.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen som nygifte foran Stortinget i februar 2005

Eystein Eggens kone, Unni Friis Skogstad, 16 år gammel i 1971. Bildet tatt av Unnis eldre bror Terje. Han var på denne tid en ivrig amatørfotograf, lagde for anledningen et lite portrettstudio i kaptein Karlsens hjem.

Fallskjermvingen fra tidlig i krigen og Unnis far, John Karlsen ( 1913-1987) med vingen på sin høyre skulder, som stabssersjant i Det norske fallskjermkompani i England og Skottland. For oversettelse til engelsk av Hans Broch-Nielsens intervju "Forsoningen" med Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen, se for engelsk oversettelse til tysk se her.



John Karlsen hadde sitt første fallsjermhopp i juli 1941 på flyplassen Ringway utenfor Manchester. Englands statsminister Winston Churchill hadde året før bestemt at Ringway skulle brukes til å utdanne britiske fallskjermjegere. Det hadde gjort inntrykk at tyskerne inntok den påstått uinntagelige belgiske festning Eben Emael med fallskjermjere , se den
britiske hærs offisielle hjemmeside her (lenke )

Under er den britiske hærs flagg og minnesteinene på Ringway,som nå er Memorial Garden of Manchester International Airport, tre minnesteiner over Churhills ordre og over det norske og det polske fallskjermjegerkompani.





Fra stabssersjant John Karlsens notater: "Kaptein Dycher startet fallskjermkomp 1 april 1942. En tanke han hadde hatt i tankene lenge før denne dagen. Han var så tidlig som i juli 1941 med en gruppe på 16 mann i Manchester på et fallskjermkurs (jeg hadde gleden av å være en av de 16) vårt stasjonssted dengang var Edderton NORD Scotland, etter vi kom tilbake til Edderton bygde vi et flyskrog, noe i likhet med Witley, det flyet som ble brukt til fallskjermhopping dengang."

1) Minnekort fra 55-årsdagen for den allierte invasjon i Normandie, der Unni Friis Skogstads onkel kjørte en amerikansk tank ( lenke til side 87). 2 Den
ukjente Soldats grav i Arlington, Virginia, USA. Døgnvakt. Minnesteinen er hogd ut av en enkelt marmorblokk og bærer innskriften: "Here rests in
honored glory an American Soldier known but to God." 3) Hundepatruljen i det kanadiske ridende politi. De begavede eggenbrødrene var redde for hunder, det var noe som luktet menneskets fortrengninger og som fulgte andre signaler enn de som eggens kunne lese seg til i bøkene.


Unni Friis Skogstads far John Karlsen som løytnant i den norske hær etter krigen samt hans avdøde færøyske sjelefrende, eventyreren Sigert (bilde til
høyre), som ved århundreskiftet seilte ned Sibiriens floder. De to karene er like som to dråper vann, de er begge er av gøtuskjeggenes edle stamme.

Som skikkelig hvalfanger hadde Karlsen kjøpt seg gård i Vestfold. Den gikk fløyten under krigen og var ved Karlsens hjemkomst overtatt av andre. Kaptein Karlsen nevnte aldri hverken NS eller "nazister". Hans beste venn i hans nye hjemby Kristiansand hadde vært NS. Det affiserte
ikke Karlsen. Bare folk ikke var SUF(ml), militætnerktere eller Jehovas vitner, kunne de trygt bevegege seg opp til den nye heimen kapteinen
egenhendig bygde på toppen av fjellknausen utenfor Kristiansand. "Nå skyder Karlsen", sa ungene nyttårsaften, klippen vibrerte av Karlsens hjemmelagede sprengstoff. Når kapteinens yngre bror, Arne Karlsen kom flyvende oppe i luften, tok han en æresrunde rundt huset, det var signal om at hans bror måtte hente ham på Kjevik flyplass. Arne Karlsen flyr visstnok fortsatt, han er kommet på Wikipedia, en åttiåring i Norges eneste gjennværende Dakota-fly ( lenke til side 96 ).

Eystein Eggen den yngre forsvarer fra glemsel de gamle norske bondeslektene i anledning hundreårsjubileet for 1905. Aftenposten 8.8.2005. Det skulle bare mangle, i og med at f. eks. hele Bjørnsonfamilien mente at landets selvstendighet skyldtes dets odelsbønder.

Til hundreårsjubileet innløp også det amerikanske hangarskip USS Saipan til Oslo havn. Selv om det er et av de minste amerikanske hangarskip, måtte det ligge godt ute i bassenget, og ikke ved kai som det franske slagskip Jean Bart som Eystein besiktiget i sin folkeskoletid. Det var da Oslo fremdeles
hadde en "waterfront", som Eysteins klassekamerat "Nissa", Nils-Einar Samsonsen, mintes. Saipan var meget, meget større, der det for Unnis og
Eysteins øyne ruvet ute i fjorden. Det tar mannskap på 1100 mann pluss 1800 kampberedte fallskjermjegere samt 21 helikoptere til å frakte
fallskjermjegerne.

"You weren't there", svarte Unnis fetter Arthur Woodstead (Skogstad) når han ble spurt om sin tid som US sersjant i Vietnam. Her er Arthurs minneplate på
den nasjonale æreskirkegården i Arizona samt hans Purple Heart.



side 102 side 104