Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 17.01.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Minnesteinen over de falne norske spaniakjemperne på republikansk side i borgerkrigen i Spania 1936-39 i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo, åstedet for politiske sammestøt i mellomkrigstiden (lenke til side 113). Foto tatt av Eystein Eggen 11.1.2008.
Minneplate på spaniasteinen i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo. Innskrift: "Til minne om de nordmenn som kjempet og falt som frivillige i Den internasjonale brigade i Spania 1936-39.
For Verden ga brigaden,
men Den ga verden tro,
og fylte svikets avgrunn og la seg selv til ro.
Når verdensharpen en gang kan varsle bedre kår,
senk flagget, kamerater, for brigadens kirkegård.
Ingeborg Refling Hagen
Nordmenn på republikansk side i borgerkrigen i Spania 1936-39:
Arne Rustadstuen Andersen, Georg Andersen, Håkon Andersen, Ingolf Andersen, Frithjof Andersson, Elias Andreasen, Benny Andreassen, Vilhelm Andreassen, Alf Andresen, Hans Andresen, Ludvig Andresen, Colin Archer, Arne Arnesen, Kristian Aulesjord, Ivar Aune, Einar Aunemo, Johan Ausgard, Alfred Bakke, Anker Beckmann, Owar Beckmann, Henry A. Behn, Josef Bellgardt, Håkon Berg, Gustav Johannessen Bergly, Gunnar Blystad, Victor Bokrist, Leif Borch-Larsen, Alf Brevig, Johan Bruun, Karl Olav Bruskeland, Heinrich Buhr, Lind Bye, Asbjørn Christiansen, Hans Christiansen, Oscar Christiansen, Arne Dahl, Fritjof Dahl, Randulf Dalland, Villy Davidsen, Willy Dietrichkeit, Horten, Georg Edvardsen, Joakim Eilertsen, Svolvær, Johannes Ellingsen, Oslo, Torbjørn Engebretsen, Lørenskog, Harry Eriksen, Peder Oliver Eriksen, Rolf Eriksen, Nils Johannes Ersnes, Erling Evang, Knut Evensen, Per Fjellstad, Karl Olaf Fredriksen, Leif Fredriksen, Karl Gausdal, Oskar Gjerstad, Sigurd Øistein Gran, Johan Grønning, Ingvald Helmik Gallaksen, Olaf Gulliksen, Bjarne Halvorsen, Emil Johan Hanestad, Aksel Hansen, Carl Fredrik Hansen, Hans Emanuel Hansen, Fredrikstad, Harry Hansen, Tønsberg, Harry Hansen, Drammen, Ingvald Kristian Hansen, Knut Hansen, Reidar Hansen, Thorleif Hansen, Arvid Harvey, Nordfjord, Helge Haug, Solør, Frank Haugen,
Olav Haugen, Bernhardt Hellsten, Oslo, Oskar Henriksen, Svein Hepsø, Karl Hoff, Sigurd Hofmo, Oslo, Kåre Holmstrøm, Koppervik, Johan Holte, Røros, Nils Høyåsen, Normann Iversen, Sverre Iversen, Arthur Ivarson, Georg Jakobsen, R. Jacobsen, Aake Jansson, Bjarne Jensen, Edvard jensen, Einar Jensen, Harald Jensen, Kåre Ditlev Jensen, Kåre jensen, Ove Jentoft, Oslo, Olaf Johansen, Sandberg, Gerhardt Hilmar Jensen, Gunnar Johansen, Gustav Johansen, Harry Johansen, Oslo, Harry Johansen, Tønsberg, Jim Charles Johansen, Norman Johansen, Olaf Johansen, Anders Johansen, Villy Johnsen, Harald Karlsen, Ole Karlsen, Willi Karlsen, Karl Karlstedt, Per Kjellstad, Trysil, Knut Kjønniksen, Fritz Kohl, Berhof Kristensen, Aksel Kristiansen,
Alf Kristiansen, Alfred Kristiansen, Asbjørn Kristiansen, Kristian Krisiansen, Oslo, Kristen Kristiansen, Lier, Reidar Kristoffersen, Mjøndalen, Kvernberg, Skotselv, Bjarne Larsen, Harry Larsen, Leif Larsen, Halden, Sven Larsen, Erling Leonardsen, Egil Lie-Haave, Arne Lindblom, Oslo, Frank Gustav Lindstrøm, Fjøsanger, Hans Lund, Hartvig Lundberg, Karl Lundquist, Leif Olsen Løvstad, Martin Madsen, Sverre Martinsen, Sigurd Meyer, Rolf Midsem, Olso, Mikkel Mikkelsen, Oluf Milde, Per Moen, Kirkenes, Johannes Moum, Karl Bernhardt Mortensen, Walter Müller, Fritz Nielsen, Henry Nielsen, Johan Nielsen, Sven Nilsen, Erling Nordstrøm, Steinkjær, Rolf Næss, Arne Olsen, Arne Thorleif Olsen, Birger Olsen, Erling Molteberg Olsen, Erling Olsen, Gunnar Olsen, Ivar Olsen, Nils Olsen, Nils Olsen, Hassel i Nordland, Odd Olsen, Rolf Olsen, Oslo, Knut Otte, Rudolf Paulsen, Einar Petersen, Julius Einar Pettersen, Julius Pettersen, Borge, Otto Refseth, Odd Ressem, Monthei Røse, Martin Schei, Sverre Simonsen, Gunnar Skjeseth,
Olaf Skyrud, Åge Smedmann, Johan Solberg, Lars Solberg, Frank Strand, Walter Struck, Hans Sund, Asdbjørn Sunde, Håkon Sunde, Oddvar Sunde, Otto G. Sunde, Rolf Sunde, Oddvar Sveen, Kolbjørn Sørlie, Rochard Taule, Karl Thomsen, Erik Walter Thoresen, Rolf Torvet, Rolf Ulleberg, Nes i Akershus, Karl Anton Vige, Rolf Værås, Johan Weselvold, Røros, Einar Ydstie, Ragnvald Øman, Johan Åsgård, Kasper Aasmundsen, Ulefoss.
Osloavisen Tidens Tegn rapporterer om at overbefalet på borgerkrigens andre side gis til kolonigeneralen fra spansk Marokko, Francisco Bahamonde Franco (1892-1975), og at Burgos blir de spanske fascisters hovedstad. Tidens tegn tirsdag 6. oktober 1936.
Reportasjen fra Burgos er et kommentar til avisens førsteside dagen før, mandag 5. oktober 1936. Bilde av Franco sammen med opprørsgeneralen Jose
Moscardo. Det var de spanske fascister ( monarkister, falangister etc ) som gjorde opprør mot republikken Spania. TT's forside denne dag ellers preget
av øvrige nyheter fra Europas kjempende fascister, som Sir Oswald Mosley i England og ildkorsfolket i Frankrike (lenke til side 66, 125).
Oktober 1936 var den siste stortingsvalgmåneden før krigen. At Det norske Arbeiderparti nå satt ved regjeringsmakten, la ikke synderlig demper på
"Tidens Tegn". Avisen hadde ikke glemt sine gamle kunster. Her avisens kommentar til Arbeiderpartiets valgprogram noen dager før
francoreportasjene, inspireret av politiske debatter i Birkelunden fra årene før. TT 2.10.1936.
At Arbeiderpartiets ledende folk kalte avisens reportasjer for fascistiske, affiserte ikke TT, som fortsatte friskt under gamle Thommesens motto "En
avis må ha en sjel og sine meningers mot". Her er Arbeiderpartiet fremstilt som sovjetlakei lørdagen før stortingsvalget, 15.10.1936
Spanske republikanske plakater fra borgerkrigen. Øverst for Den internasjonale Brigade og mot intervensjonen fra de fascistiske stater
Italia og Tyskland, underst angriper republikken med støtte fra Stalin og Sovjetunionen.
I 1938 redigerte Jens Galaaen (1893-1963) fra Røros landsogn (det gamle Ålen) boken og kildeskriftet "Norske frivillige i Spania". Der kalles de
frivillige for "frontkjempere". "De falt på ærens mark", sa arbeiderpartipolitikeren Einar Gerhardsen, den senere statsminister, om de
elleve falne som presenteres i boken. Syv av dem var fra Norges kommunistiske parti.
Den begavede norske ungfascisten og venn av eggenfamilien, Per Imerslund (1912-1943) med gnistrende fascistisk reportasje om borgerkrigen i Spania i
Tidens tegn fra året etter, TT 10.10.1937, siste kommunevalg før krigen.
Slutten av den begavede norske ungfascisten Per Imerslund sin gnistrende fascistiske reportasje i TT 10.10.1936
Den begavede norske ungfascisten Per Imerslund som norsk frivillig på fascistisk side i borgerkrigen i Spania. Foto fra Terje Emberland og Bernt
Rougthvedts interessante bok "Det ariske idol", Aschehoug forlag 2004. Forn Imerslunds fetter, Christen Christensen, sin anmeldelse av Eystein Eggens
bok "Gutten fra Gimle", se side 14 (lenke).
"Det fantes også nordmenn som reiste for å slutte seg til Hitlers hær, men om dem er det i ettertid knapt sagt et ord", skrev Olav Bakken generøst i
1999 i anledning av det nye spaniamonumentet i Birkelunden. Per Imerslund skrev om de norske frivillige, på begge sider, i sin samtid, selv om hans
nedtegnelser ble utgitt posthumt i 1945 i hans bok "Videre i passgang", der han blant annet portretterer to frivillige fra det splitternye norske
flyvåpen.
Nekrolog over Per Imerslund i "eggenjulenummeret" av "Østerdølen", Norges mest nazifiserte avis, julen 1943. Skrevet av eggenfamiliens gilde svoger
Ola Furuseth, premierløytnant i det nye norske flyvåpen og kaptein i det tyske SS. (lenke til side 44, 45, 46, 62, 63, 64, 65 ).
På republikansk side var det mange frivillige fra rørsosregionen. Johan Wesselvold, et kjent navn fra arbeiderbevegelsen på Bergstaden, var den
eldste norske frivillige på republikkens side, og feiret i 1937 sin 51-årsdag ved fronten. Wesselvold var da like gammel som forfatteren Arnljot
Eggen da AE på 1970-tallet ble medlem i AKP og lurte bokbransjen til å tro at AE var gammel klassekjemper. Året etter Wessevolds bursdag kom rørosingen
Jens Galaaen sin ovennevnte bok om spaniafarerne. Året etter det igjen skrev den unge ålbygg og forfatter Arnljot Eggen sitt dikt mot Stalin og
Sovjetunionen. Se nedenfor. AE's far, landhandler Eggen i Ålen, stod utenfor arbeiderbevegelsens mange spaniakomiteer. Hans sønn likeså.
Mange år senere skrev Eystein Eggens mor, Liv Eggen, til sin sønn, og erindret i brevet at hennes kjødelige fetter, skogbestyrer Anders Hov, hadde
fått bank på Folkets hus i Glåmos etter at Anders på en fest like etter borgerkrigen hadde ropt "Leve Franco!" I rørosregionen var nok det verre
enn å ha ropt "Heil Hitler!" Eggenfamilien var på den fascistiske siden og overførte etter 1945 sin paniske angst for egne bedrifter på tidsvitnet
Eysteins mor, senere på hennes sønn (lenke til side 87, 88, 89 ).
Diktet under av Arnljot Eggen 1939/40
