Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 13.06.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Eystein Eggen intervjuet av Arne Dvergsdal i Dagbladet 15.11.99

Brev et halvt år før til Eystein Eggen fra professor Leif Mæhle, hovedprofessor i nynorsk litteratur på Universitet i Oslo.

Alt Eystein Eggen den eldre strevde under krigen med å få utgitt en middelalderroman. Trass i sin politisk korrekte holdning etter datidens
normer, ble manus ideligen refusert. Eggen eldres ungdomsvenn Johan Falkberget hadde våren 1945 imidlertid installert seg som "redaktør for
folkeopplysning" i avisen Fjell-Ljom (det var meget å overvåke, f eks. publisering av Falkbergets tyske opplagstall ). Dermed så han muligheten til
å la ungdomsvennen markere seg som rasistisk lynavleder. Eggen eldre hadde fortsatt å stormro. Blant annet hadde han utnevnt sin egen bestemor post mortem til jødinne.

Dermed så romanen "En spydodd forteller" dagens lys som avisføljetong fra mai 1947 av. Ikke å undres over at Arne Kokkvoll, arbeiderpartiordfører på Røros, sommeren 1998 på møteplassen "Kaffistuggu" sa til Eystein yngre: "Mitt inntrykk av holdninger i eggenslekten var at de var NS"

Jahn Thon var hovedmannen i nullingene av Eystein Eggen. Rent formelt var det syv personer: Jahn Thon, Ingrid Nymoen, Unni Langås, Øyvind Berg (ankenemda), samt postdoktorgradsstipendiat udi melankolien Kjersti Bale, Oddmund Hagen og Aud Nordgården Grimstad. De kristne forlagenes representant i innkjøpsnemda, Misjonalliansens sekretær, Nils Tore Andersen, ble som vanlig nedstemt. Som fremgpår av Volapuks somerintervju 2000 med Eystein Eggen (lenke her ) like etter nullingen: "Jo, etter Volapüks fortrinlige vårfestival vandret jeg nedover Drammensveien. Jeg møtte min gamle redaktør i Aschehoug, Ole Jacob Bull, som for tiden vikarierer som direktør for Norsk
Kulturråd.

Selv om Bull skuffet meg litt ved ikke å nevne den storslagne debatten om innkjøpsordningen som hadde rast et halvt års tid, hørte jeg med
tilfredshet at han erklærte at mine problemer slett ikke skyldtes at jeg var NS barn, langt derifra. Jeg betraktet det som et fremskritt fra direktørens
tidligere sukk og stønn om at jeg dessverre var utstøtt som marginal. Interessert spurte jeg da om hva som da var problemet. En engasjert
vikarierende kulturdirektør forklarte meg da at jeg da hadde krenket en av de to damene i statens innkjøpsnemnd for skjønnlitteratur (Bale og
Grimstad ) på det groveste med mine erotiske skildringer fra middelalderen. Jeg ble formelig oppglødd og anmodet på stedet om støtte til litteratur med en slik fengende og opphissende kraft."

Amanuensis Jahn Thon kunne ha avvist dette tøvet. Men som student med beskjedent talent alt da han satt under Leif Mæhles kateter, sluttet Thon
seg til AKP(ml), "det litterære reklamebyrået til fremme av seg selv" (Tore Stubberud, selv sammen med Kåre Verpe fullstendig utnullet av ml). I dette oppdrag skrev Thon kantaten "Den norrøne Eggen" til Arnljot Eggens 70årsdag(ml) høsten 1993 (lenke til side 45 ). Alt da Eystein Eggen den
yngre ble norskdomsintervjuet i Dag og Tid våren 77 ( lenke til side 67 ), skrev "den norrøne Eggen" et surt brev til avisens redaksjon.

Dessuten fikk ukeavisen en bunke dikt fra Arnljot Eggens fetter, NS-høvdingen Engebret Eggen (lenke til side 44 og 65) . De var i det minste på rim, som farfar sa og kom senere ut som diktsamling. Senere forsøkte Arnljot Eggen via en AKP'er i Telenor å få EE's familieessay (anbefales, lenke her ) strøket av verdensveven. Da heller ikke det nyttet, skrev "den norrøne Eggen" et brev i beste stalinfascistoid stil til Eysteins fetter Espen: "Espen! dette er din siste sjanse til å ta avstand fra Eysteins internettessay! Hvis du i fremtiden har tenkt å besøke vår slekts hjembygd..." osv. Denne gangen måtte det bli nulling.

Thon fremhevet overfor Eystein Eggen at Thons største litterære opplevelse var engang da han drakk øl med Eysteins onkel, Einar Eggen. Under er bilde av onkel Einar samt 17-årige Einars ufrivillige gløtt inn i den eggenske familefascisme, "Arbeidets Rett" 8.7. 1946

under: Einar Eggen forteller hvordan han opplevde facismen i familien Eggen

Nullingen av Eystein Eggen er den eneste nulling som hittil har kommet opp i Stortinget, tatt opp 30.11.2001 av representanten Karin S. Woldseth,
Hordaland, som da satt i Stortingets kulturkomite
. Anmeldelser av bøkene " To Konger " og " Hov " info på side 28 side 29 side 30 og side 31

"Nedlegg nulllingen!" Oppsummerende kommentar av Aftenpostens kulturredaktør Jan E. Hansen til den omfattende debatten om nullingen av Eystein Eggen. Aftenposten 24.4.00.

Eystein Eggen i Krigsrommet i Versailles.

side 69 side 71