Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 27.09.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Anita Ekberg. Svensk filmstjerne Hun ble oppdaget av regissøren Federico Fellini, som brukte henne til å lyse opp sine filmer fra Romas syndige natteliv (lenke til side 69). "For de kølsvarte sydlandsnetta er farlige for vår moral", som trubaduren Lars Sigmundstad Hauge sang på Landbrukshøgskolen. Bilde fra det gamle UFA, Universum-Film Aktiengesellschaft Berlin-Tempelhof.

Eystein Eggen på byen sammen med sin kone Unni Friis Skogstad. "Vi venter på Greta Garbo", sa noen karer på Tostrupkjelleren. Eystein satt alene ved peisilden og ventet på sin Unni. Det var ikke andre i kjelleren akkurat da enn han og disse karene.

Forfatteren Edvard Hoem og Eysteins tante Tordis Vigerust, to nøkkelpersoner i bokbransjens AKP-diktatur, gleder seg over at Eystein Eggen den yngre har funnet en så flott dame. Akkurat slik så de ut da kjærligheten kom gående. Det er før de svelger sine frustrasjoner og igjen er deilig innenfor.

Hoem var så uheldig at han tok nynorskvarianten "Korleis går det med deg no, då?" Dermed pådro deilige Hoem seg en dragelse slik Eystein hadde lært å avlevere dem av sin gamle gymlærer på Oslo katedralskole, kaptein Olaf Malterud. "Det var alfor mye hets mot Malterud på skolen," mintes direktør Halvdan Skard da Eystein forleden traff Skard utenfor Theatercafeen. Skard er oppkalt etter sin morfar, Halvdan Koht, Arbeiderpartiets untenriksminister i 1940, og er sønn av Eysteins gamle lærer Sigmund Skard.

Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen sitter på Grands utekafe sommeren 2002. Da ser de "Gorillaen" komme vandrende nedover i lett sommerantrekk. Da Eystein Eggen den yngre i 1979 var Senterungdommens utsendte representant på Raud Fronts sommerleir i Tuddal, fikk Eystein blant annet den krevende oppgave å "stoppe klassepurken i gata". Purken var "Gorillaen", som i neanderthalsk passgang og faretruende svingende sin pappkølle nærmet seg Eystein ( eller "Mads", som Eystein for anledningen het). "Her kommer Klassepurken og måker alt ned i gata! Hva gjør du nå?" ropte gorillaen triumferende til Eystein. Hvorpå Eystein slo sin kølle i gorillaens kranium. Eystein har til dags dato aldri forsått hva han gjorde feil.

Eystein og gorillaen har senere med alderens distanse diskutert sin ungdoms dårskaper. De av kameratene i AKP som fortsatte i fagbevegelse og samfunnskamp, fikk etterhvert slipt av seg mye av sin ungdoms intoleranse. Det er kun blant AKP'erne i Forfatterforeningen at intoleransen har holdt seg. Mange av bok-mlerne er den verste politiske subben Eystein Eggen den yngre har møtt i sin lange karriere: Intolerante, jålete, forfengelige og fagpolitisk asosiale (nullingen av egne medlemmer). De aner ikke hva som er opp/ned på en spade og har antikkfascisten Arnljot Eggen til idol.

Fra femtiårsdagen til Eystein Eggens fetter, lyrikeren Jo Eggen, våren 2002. Ved øvre bordkant fra venstre: 1 Akkompagnement fra ættens dype skoger i Østerdalen, Skaug i Steinvika og Tingstad på Rena ( se ungdomsbilde av bestemødrene på side 64 ), 2) Jubilanten Jo Eggen. Holder stående en god tale. Slik ser den eggenske begavelse ut når det er i slag. 3) Ukjent. 4)Tante Tordis Vigerust fra Ringebu med rullingsen. Overrakte en sigar fra sin absentia sønn, forfatteren Torgim Eggen. Det var vel dette året at tante Tordis tok toget ned til Berlin, besøkte forfatteren Dag Solstad og overbrakte ærbødige hilsener fra sin sønn, "vår kommende store" av den geniale eggenske stamme, slik den syttiårige AKP'er tante Tordis selv levende berettet på vigerustenes julebord. 5) Arnljot Eggens mørkeblå kommunistlue såvidt over horisonten 6. Ukjent (sliten kulturarbeider?)

I forgrunnen fra venstre ved nedre bordkant: 6) Eystein Eggen den yngre, 7) Unni Friis Skogstad. Ingen oppfattet at hun var av tjukke slekta, så ødeleggenede hadde den kommunistiske dekkoperasjonen vært ( farfar om Skogstad, se side 83). 8) Eysteins kusine, forlagsdirektør Herdis Eggen. Herdis' mor, Esther Eriksen fra Haugesund, var den eneste normale person Eystein i oppveksten kjente i familien: Fri for de eggenske fortrengninger og overføringer. Eystein strakte hals for å se franskmannen som Herdis fortalte lurte utenfor vinduet, så forgapet var franskmannen i henne. Eystein så bare sin kones blendende skjønnhet og de misunnelige blikkene fra de dype skoger, slik Eystein hadde sett dem fra sin tidligste barndom. 7) Stevnelederen, ridder av Questekorset, kirurgen Espen Eggen ( lenke til side 84 ). Det var Espen som overtalte jubilanten til å invitere "the real one", som Espen kaller sin fetter Eystein Eggen den yngre.

Underst er jubilantens mor Anna Sveberg Eggen. Hun var ikke på sin sønn Jo Eggens femtiårsdag. Da "CIA's hemmelige toppsjef", hennes mann landsgymnaslektor Oddmund Eggen, døde femten år før, tok Tordis Vigerust kommandoen over Anna, styrket således bevegelsen AKP(ns) i familien Eggen. Har man tante Tordis, trenger man hverken far eller mor, jfr. Eystein Eggen den yngre i 1956 ( lenke til side 44 og 45 ). Da Tordis Vigerust var elev på Vinstra vidergående, drømte hun først om sin lærer Oddmund Eggen. Han luktet luta, Tordis kapret Einar. Det var en sensasjon i Ålen da Einar Eggen stilte med dame. Tre år etter sin sønn Jo's femtiårsdag fikk Anna en pris for å ha brettet melkekartonger.

Arbeidets rett 4. september 1936 med kunngjøring om filmen "Norge for folket", der den lokale handelsmann er skurken.

Steinvika sørligst i Storelvdal og Tingstad i Åmot. Arnljot Eggen bodde begge steder under krigen, hos hver sin tante. De to små grendene var sterkt
Nasjonal Samling, Tingstad og Eggens i Steivika 100 %, som belagt i det eggenske familieessay (lenke til det ).

De to øverste bildene er gata i Steinvika city med stasjonen i bakgrunnen fra henholdsvis 1910 og 1937, da overstormfører Furuseths støvler knirket i
veigrusen. SS-kaptein, eggensvoger, forfatter og norsk flyverløytnant Ola Furuseth ( bilde ) var gatas kjekkeste kar. Når han reiste med toget ned til
SS-Hauptamt i Berlin, SS-skolen på Kongsvinger festning, eller ganske enkelt til fronten, så han alltid innom sin svigerfar landhandler Ole Skaug
(1883-1960) og sin kones barndomshjem. Landhandler Skaug var Arnljot Eggens onkel. Furuseth vakte oppsikt i den lille gata. Arnljot krambodgutt gjorde
store øyne. Kanskje var det i Steinvika at AE fikk ideen til sin sang "Et rødt flagg har flammet før i vår grend" I Steinvika hadde flagget nok hvit sirkel og hakekors i midten.

Landhandler Skaugs kollega og svoger, Eystein Eggen den eldre, var ofte innom. Både før, under og etter krigen. Steinvika var dengang et sted det
var lett å stikke innom, rene trafikknutepunktet. Da farfar var falt noenlunde til ro etter krigen, ("tyskerinnrykket", som han da dikterisk kalte det), snakket han gjerne om sin ungdomsvenn Johan Falkberget. "Han skriver seg nærmere nobelprisen og lenger vekk fra folket," sa farfar.

Underst er Tingstad i Åmot i 1910. I tingstadgrenda var det kun NS. "Ha, det, Narud", sa en beboer til sin nabo AT-kapteinen på frigjøringsdagen 45,
og etter dugurd dinglet naboen fra mønsåsen. På Tingstad traff Eystein Eggen den yngre noe senere sin tremenning Ola på et slektstreff. Ola var fotograf.
Han visste av et tre inne i skogen. Det måtte fotograferes på minuttet tidlig morgen. Da var lyset korrekt. Fotografens far, Arnljot Eggens onkel
Lars Sørhuus (1880-1865), var av de få gamle NS-medlemmer fra 1933 som holdt stand gjennom 1930-tallet. Det var et spinklet nettverk gjennom hele
Østerdalen. Familien Eggen i Vingelen var dets feste i nord (lenke til side 64 og 65 ).

Kryss disse karene, og du får forfatteren Torgrim Eggens motiv for å prøve holde sin fetter, Eystein Eggen den yngre, utenfor ( for hederlig forsøk i
sin moders ånd av Torgrim, se side 44 og 45 ).

Til venstre på bildet er Torgrim Eggens morfar Ola Vigerust ( 1885-1968) og Olas storebror NS-ordfører Bjørner Vigerust (1881-1951) på Dovre. Bildet er tatt i 1903 før Vigerust ble delt og var da en skikkelig storgard. Bjørner elsket å snakke med tyskerne på dovremål, selv om de neppe forstod stort av det. Ola avbrøt sine språkstudier og ble skolestyrer. Til gjengjeld ble han gift med "embetsmannens datter", som tante Tordis aldri ble trett av å fremheve. Se forfatteren Torgrim Eggen om deres etterslekt på side 12 og 13 (lenke).

Til høyre er forfatteren Torgrim Eggens grandonkel på morssiden, skuespilleren Leif Amble-Næss (1896-1974) ( lenke til side 52 ).

Farfar 70 år i 1956. I Fjell-Ljom. Men ikke på førstesiden. Teppet er gått ned for århundres turnering. Fascistene er kastet av sadelen. Bortsett fra i
Spania. "For korfarernes Spania, det katolske Spania. Arriba Espanja!" het det under borgerkrigen. Gi meg dåd og død for fedrelandet, hadde farfar ropt
under sin bautainnnvielse i 1929 (lenke til side 59 ). Som vanlig ikke en linje i "Arbeidets rett" til den nasjonale landhandler EE den eldres åremål.
Kun Falkberget i Fjell-Ljom. Falkberget smører på som aldri før. Nå betyr det ikke lenger noe likevel.

Nedenstående er forfatteren Arnljot Eggens hovedkilde i AEs motbok mot Eystein Eggen den yngres "Gutten fra Gimle".

side 94 side 96