Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 23.04.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Helge Furuseth, norsk skogeier og antisemitt
Bildet av skogeier Furuseth ble satt inn i Stor-Elvdal bygdebok av bygdebokens forfatter, skalden og nasjonalsosialistyen Ivar Sæther fra
Tolga. Helt på tampen av krigen setter de to gubbene seg ned og skriver en fantastisk roman om sitt lange liv i fascismens tjeneste. Romanen er en
herlig smørje av pangermanisme, gammel folklore fra dalen deres, Østerdalen, og antisemittisme. Den foregår, dersom man kan snakke om handling i dette
verk, på keiser Karl den stores tid. Et par århundrer senere i middelalderen er deres yngre venn Eystein Eggen den eldre, EE's farfar, i sitt genrebidrag
"Villreinjegeren, eller ridderens skjønne datter" (lenke til side 94 ).
Artikkelen om Ivar Sæther er fra "Tidens Tegn" 26. november 1939. Et av mange interessante trekk ved den store kulturavisen, er at den med våkent
blikk får med seg førkrigsfascismens fleste aktører, de som senere ofte gikk i historisk dekning og la skylda på den ufødte generasjon av NS-barn.
Oppunder jul 1939 satt de to vennene og leste "Tidens tegn" til akkompagnement av "Stjernsangen" og studerte kartet over Fjern-Karelen. Var
det mulig, at revolusjonshelvetets hjemland ble beseglet i et landskap så likt deres eget? TT, førstesiden, desember 1939.
Helge Furuseths rike, Sør-Østerdal, her sett mot Elverum.
Hans venn Ivar Sæther bodde lenger nord i dalen. Her fra Tolga nede ved Glomma, med gløtt opp i fjellbygdenes Shangri-La, der de begavede
eggenbrødrene fra Vingelen så dagens lys (lenke til side 44, 45, 46 ).
Unni Friis Skogstad fra Østerdalens dominante lensmannsslekt Skogstad (lenke til side 83, 87). Unni er en slektning av mange av mellomkrigstidens
politiske aktører: Kristiania Bank- og Kredittkasse sin administrerende direktør Einar Friis Skogstad. Og Høyres statsminister Ivar Lykke (Nyløkken
fra Kvikne). Grunnen til at Lykke var så upopulær i "Tidens Tegn", var at hans regjering forpurret planen om å sette Stortinget til side. Denne plan,
lansert før Arbeiderpartiet hadde samlet og konsolidert seg, ville ha satt forfatningen ut av kraft, kunne gitt norgeshistorien et annet forløp (lenke
til side 113, 116).
Noe sør for Østerdalens midte ligger togstasjonen Steinvika i Stor-Elvdal. Steinvika er tidligere omtalt (lenke til side 95 ).
Der bodde eggenfamiliens poulære svoger Ola Furuseth, sønnesønn av skogeier Helge Furuseth (lenke til side 61, 64, 65). Før krigen var Ola redaktør for
NS-avisen "Ny Dag", under krigen etterfulgte han sin svoger Egil Eggen, Eystein Eggens far, som norsk redaktør av SS-Leitheft, eller "Germansk
Budstikke", som tidsskriftet het på norsk. Da var forfatteren Arnljot Eggen krambodgutt hos Ola Furuseths svigermor. AE bodde da i Steinvika.
Førstesiden av "Ny Dag", NS organ for Østerdalen, med redaksjonell påskrift for å sendes til Vidkun Quisling i
"Ny Dag" omhandler utmeldingene av NS i 1937. Det var ingen som meldte seg ut av NS fordi partiet var for nazistisk. Grunngivingen var alltid at NS var
for lite nazistisk. Som vi har sett: det var helt normalt å være fascist og samtidig ta avstand fra Vidkun Quisling. Den anti-fascistiske begrunnelsen
kom først etter krigen.
I Stor-Elvdal i Østerdalens midte var antisemittismen mer på mote. Halldis Neegaard Østbye, forfatter av boken "Jødenes krig", var fra Stor-Evdal.
Antisemittismen hadde røtter langt tilbake på 1800-tallet.
Da skogeier Helge Furuseth i 1944 ble spurt om "Hvorfor jeg er medlem av NS?", grunnga han det med en lang historie: Gamle Furuseth'en, arving til en
dalens største skoggåder, filosoferte i sin ungdom over hvorfor tømmerprisene svingte slik. Han kom til den konklusjon, at det skyldtes de
"hebræiske spekulanter". For Norges tetteste samling av fargerike antisemittiske utsagn, se det eggenske famileessay. ( klikk her)
Annonser i Ola Furuseths NS-avis "Ny dag". Det var natuligvis bare NS som annonserte i avisen. Her er annonser for Østerdalens to foredlede produkter:
a) ski fra Sør-Østerdal og Halldis Neegaard Østbys fabrikk for Splitkein ski. b) reveskinn, særlig fra Nord-Østerdalens fjellbygder.
Såvidt Eystein Eggen husker, var Simen Grindalen NS ordfører i Elverum. En annen bidragsyter var Herbjørn Rosenberg, senere NS ordfører i nabobygda
åmot. Når den senere forfatter Arnljot Eggen, ikke bodde i Steinvika, bodde han, som flere av brødrene sine, hos sin tante i NS-grenda Tingstad i Åmot.
Tanten var gift med Lars Sørhus, en annen kommisjonær for "Ny Dag". Sør-Østerdal er det organisatoriske bindeledd mellom Nasjonal Samling fase 1
(1933) og fase 2 (krigen).
Skogeier Oliver Møystads nekrolog over kampfelle sveiser Tormod Olsen. "Frihetskampen"/"Ny Dag" 9. juli 1936.
Under krigen var Møystad hirdsjef, politigeneral mm. "Østerdølens" journalister sitret med fornøden grunneierrespekt i sin intervjuer med ham.
Hans Hendriksen var den første medstudent som Eystein Eggen møtte i Landsvikarkivet i Oslo i 1970. Hendriksen var en kapasitet. Han hadde gått
gjennom Trysil til fots. Hvor mange NS var det på Tørberget? spurte Eystein. Hendriksen ga svar. Møystad var fortsatt svært populær blant småbrukerne,
berettet Hendriksen. De husket Oliver som en gemenslig kar som lå sammen med dem i koia og drakk. "Og der så han Ingegerd stå!" siterte Møystad når han
ble spurt om hva han forbandt med NS, og forklarte: Det kjernenorske. Skigard. Grønn bakke. Gran. Blå himmel. Der stod hun.
"Tidens tegn" forstod med sin aldri hvilende kontrarevolusjonære årvåkenhet, pelsdyrnæringens betydnig. Avisen reklamerte derfor for næringen. Her i
november 1939.
En lur rev fra Østerdalen: Engebret Eggen. De begavede eggenbrødres fetter. Nasjonal Samlings leder i Vingelen i Nord-Østerdal. Gammel kompis av Ola
Furuseth.
Engebret overtok gården Eggen i 1940. Tiåret før hadde hans store lidenskap vært pelsdyra og Nasjonal Samling. Den fremstilling som forfatteren Arnljot
Eggen i sin motbok mot Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimnle" gir av eggenbønda, stemmer ikke med hisoriske fakta.
