Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 07.06.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Til høyre Eystein Eggen 1972. Til venstre Unni Friis Skogstad på politisk møte med statsråd Victor Norman i Folkets hus våren foråret 2003. Reportasje
i Aftenposten ved Halvor Hegtun. Unni Friis Skogstad i rødt på fremste rad, til venstre for henne tidligere kulturminister Ellen Horn og stortingsmann
Sverre Myrli, Arbeiderpartiet.

To publikasjoner fra 1970-tallet som Eystein Egggen deltok i. Til venstre samleverket "Who were the fascist?", til høyre tidsskriftet "Kontrast" Samleverket var et resultat av UNESCO's konferranse om fascismens historie i Bergen 19. til 24. juni 1974. Redaktører Stein Ugelvik Larsen, Bernt Hagtvedt, Jens Petter Myklebust, assistert av Gerhard Botz, Stephen Fischer-Galati, Reinhard Kühnl, Peter H. Merkel og Stanley Payne. Eystein Eggen merket seg med en gang at konferransen var dominert av amerikanere med bakgrunn i Øst-Europa, som her luftet sine nostalgier uten å måtte fortelle sin egen familiesaga.

Papers fra Sten Sparre Nilsson, Oslo, Hans-Dietrich Loock, Freie Universität, Berlin ( som sa hevdet overfor Eystein at siden
alle verdier var forsvunnet, kunne man ikke lenger skrive "Geschichte", sondern "Geschichtchen" ), Reinhart Kondert, Jerzy W. Borejsza, University of Warsaw, G. Ránki ( av ungarsk ætt), Bruce. F. Pauley, Nico Passchier, University of Amsterdam, Juan J. Linz, Princeton University, Peter H. Merkl, Santa Barbara, California, H. van der Wusten & R. Smit ( Nederland ), og Yeshayahu Jelínek, University of Haifa, Israel.

Teoretisk artikkel av Eystein Eggen om fascismen i tidsskrifet "Kontrast" 6/7-1972.

Italienske fascister danser i regnet og roper sitt slagord "A noi!", "til oss!". Italensk fascistisk reklameplakat. For oversettelse av Hans Broch Nielsens intervju "Forsoningen" med Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen til italensk, klikk her, til fransk, klikk her. ( OBS!lenkene åpner seg i nye vinduer )

"Der var fattern'n på toppen av varevogna i igjen, ropende ut sine slagord mot innvandrere og krimnelle," forteller den engelske forfatter Nicholas Mosley, 3rd Baron Ravensdale, om da han på 1960-tallet snudde om hjørnet i Øst-London og skuet sin far still going strong etter et langt liv i fascismens tjeneste. Under er Sir Oswald Mosley som førtiåring i 1936, som leder av "The British Union of Fascists", og som 71 åring på forsiden av sine memoirer av 1968.

Hva fikk en britisk adelsmann til først å komme inn som konservativ i Parlamentet, dernest bli Arbeiderpartiets kommende stjerne og til slutt leder for de britiske fascistene? Under a) Sir Oswald Mosley i sitt bryllup i 1920 med datter av lord Curzon, Englands verste snobb, b) på vei til Arbeiderpartiets landsmøte i 1929 og c) pleiende kontakt etter krigen med sine trofaste kjernevelgere i Øst-London. "Psykologene fåt forklare dette," brummer Sir Oswald i sine erindringer om hvorledes hans bestefar banket opp hans far med den ene armen bundet bakpå ryggen , at Sir Oswald utnevnte sin mor " Ma Mosley" som sin bevegelses kvinnfører.

Hans erindringer har også kostelige beskrivelser av hvorledes hans svigerinne, sukessforfatterrinnen Nancy Mitford, både ville snappe opp så meget som mulig fra Sir Oswalds eksiltaffel i Frankrike, samtidig som hun mente sin svoger var den ondes gjenferd, et overføringsdillemma sørgelig velkjent i andre familer også.

a

b

c

To av Mitford-døtrene på besøk i Tyskland på 1930-tallet. Sir Oswalds andre kone, Diana Mosley, i midten til høyre.

Boken "Kalt til stillhet", Solum forlag, 2005, er Hans Fredrik Dahls første verk som ikke nevner ordene "Nasjonal Samling". Boken handler om Dahls bror,
den katolske eremittmunk Jac Dahl. Det ville vært snublende nær å drøfte om brorens katolisisme hadde sitt opphav i Nasjonal Samlings sammenbrudd, slik
det var i tusener av andre norske familietilfelle.

Dahls farmor var fra den prominente norske NS-slekt Stang, som blant annet NS ungdomsminister Axel Stang tilhørte. Stang residerte i Hans Fredriks nabolag, i likhet med et par andre NS ministre. To brødre: den ene blir elegant og velskrivende oppreisningsvanvittig, den andre katolsk munk. ?. Men denne gang kalte
stillheten også på Hans Fredrik, som i sin anmeldelse av Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" (lenke til side 7) mildt refset forfatteren for Eggens omtale av så mange NS-familer med navn, deriblant Stang.

Eystein Eggen husker da ns-ministerens barn begynte på Katedralskolen, men var ikke gammel nok til å opppleve nok en Stang stå rett opp og ned i
skolegården i unghirdens mørkeblå i 1942. "Slekten Stang" var den første norske familiehistorie etter krigen som i 1959 med brask og bram og bilde
kunngjorde sine slektsmedlemmers NS-medlemskap: Thomas og Ulrich Stang: "Den Fredrikshaldske slekt Stang, med opplysninger om dens kognatiske
descendens". Hans Fredrik Dahl er oppført i denne boken, var ti år da den utkom. Stang er en fremtredende slekt, blant annet kjent for firmaet
Stangeskovene, som har hovedkontor der HF Dahl bor.

En hjemvendt soldats kvaler. Egil Eggen er kommet hjem fra kampene om Narvik hvor han kjempet i styrkene mot tyskerne under ledelse av den legendariske norske hærfører general Fleischer (lenke til side 20 om Fleischer), og tilskriver sin elskede, Eysteins mor, i hovedstaden. og under Eystein Eggens far, Egil Eggen, tegnet med blyant av ukjent kunstner.

Eystein Eggen tre år i 1947.

side 65 side 67