Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 4.07.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Forfatteren Knut Ødegård, Aftenpostens hovedanmelder, står fast på sin anmeldelse av Eystein Eggens historiske roman "To konger" (lenke til side 31). Aftenposten 6.12.1999. Det ble opptakten til et halvt års debatt, og at redksjonsstaben i Eggens forlag, KUL/Aschehoug, ble surere og surere etterhvert som støtteinnleggene strømmet på. Eggen selv ble intervjuet av Kaja Korsvold og hadde gleden av å se på trykk sin karakteristikk av nullingsnemdas formann Jahn Holljen Thon: "AKP's litterære overkelner", dvs.
en som flagrer til det bord der drikkepengene er antatt rikeligst ( mer om førstemanuensis Holljen Thon og kulturlivet på sidene 45 og 70 ).
Professor Hans Fredriks Dahls hovedkilde og biografiske føringsoffiser for tobindsverket om Quisling, ungfykingsfører Einar Rustad ( bilde fra Fritt Folk 14.4.1942), og til høyre ungfylkingsførerens gule bolig innerst i blindgata i Oslo på midten av 1950-tallet. Unge Eystein Eggen bodde da til høyre for den nederste verandaen i bildets midte.
Rustad og frue hadde kjent Eysteins mor under krigen. Men nå kjente de henne ikke igjen, så meget hadde
nederlaget forandret henne. Rustad lurte på om hans døtre kunne leke med en så fæl gutt som Eystein. Debatten mellom Rustad og Eggen fortsatte senere i "Folk og land" ( lenke til sidene 25 og 26 ). I det gule huset bodde en sint mann, av den oppvoksende slekt kalt "Pedersen med sommerhåret", og nå ertet EE pappa Rustad med at han skulle ha oppreisning under syv
forskjellige pseudonymer, og derfor måtte overlate pennen til professor Dahl.
Rustad så på dem som var blitt medlemmer av NS etter 1940 som "medløpere", Eggen innvendte at da var medløperne seksti ganger fler enn ungdomsfylkingens herlige pionerer. Dette er det metodiske spørsmål hvorpå norsk fascistologi strandet. Til slutt gikk Stortinget surr i alle påholdne penner og ga i stedet oppreisning til NS-barna.
Øverst ungfylkingsfører Einar Rustads spissartikkel på djerv samnnorsk i "Nasjonalungdommen" 1939, og under forsider fra NSUF-bladet fra 1942/43.
Tolga sentrum slik det så ut under krigen, da Vidkun Quisling tok inn i "gatens" eneste skjenkestove og Arnljot Eggen gikk i bakerlære der.
Referat fra NSUF-møte i Tolga sentrum i "Nasjonalungdommen" 1942.
Historien om NS-gutten Truls, samt eventyr for de alle minste, begge deler fra Nasjonalungdommen.
Når NS-guttene ble større, dro de ut i Arbeidstjeneste. Der var blant annet Arnljot Eggens storebror og nærmneste kamerat i gutteflokken ( lenke til
side 48 ) Gunnar Eggen. Onkel Gunnars epileptiske raseri over boken "Gutten fra Gimle" mange år senere gjorde Eystein nysgjerrig og foranlediget Eggens familieessay ( anbefales, lenke ). De gikk en uke etter onkel Gunnars utadgerende mareritt, så hadde bygdefolket spadd frem fotos av Gunnar arm i arm med den tyske vernemakt i festlig lag, ogder var garantert hans søster med. Bygdefolket fikk slik medkjensle med Eystein, at dagen derpå bilte ham rett opp på desken i Arbeidets Rett og sa: DENNE MANNEN SKAL INTERVJUES! se lenke til intervjuet på side 27
Slåttonn i Eggen i Vingelen 1943. Fra venstre Arnljot Eggens onkel Embret Eggen ( lenke til side 64 ) og hans sønn Engebret Eggen, NS-høvdingen i
bygda (lenke til sidene 44 og 65 ). Gården Eggen ligger nedenfor Vingelen hovedbygd, ned mot myrflatene ved Glomma ( lenke til side 59). Der bodde
også NS bondefører i Østerdalen Embret Godtland.
Han var fire år eldre enn Engebret Eggen, NS-medlem fra 1933 og ble NS Bondefører i Østerdalen. Under krigen fikk Godtland Arbeidstjenesten til å dyrke opp godtlandsmyrene og NS-kulturminister Gulbrand Lunde til å opprette Tynset bygdemuseum.
Fra "Klassekampens" forside 15.12.1978. Filmen "Ormens egg" hadde premiere. Det var en "dr.Mabuselignende" film om fascismens fødsel før krigen. Midt
mellom alle tyveåringene så Eystein Eggen på premieren sin 55-årige onkel Arnljot med bukkeskjegg og vilt prolatardiktaorisk blikk under den mørkeblå
kommunistluens brem. Og så skrev onkel Arnljot bladstykket om "Ormens egg og ulvar som breker".
Den noe haltende metatfor i overskriften er forbausende for en så solid språkbruker som Arnljot Eggen. Ulver breker jo vanligvis
ikke. Den haltende overskrift skyldes formodentlig prestasjonspresset som lå på A.E. i og med at AE var i ferd med å tangere sin fars gamle
fortrengningsrekorder (lenke til side 52).
