En side på

Volapüknetts

Magasin

Oppbrudd.
Kortnovelle av Gro Jeanette Nilsen

- Jeg drar jo ikke langt, sa du. ­ Vi skal jo bare flytte! Vi holder jo kontakten likevel, vi!

Du kunne like gjerne sagt at du skulle reise til en annen planet. For meg var det viktig å ha deg der jeg var vant til.
- Det blir fint! fortsatte du. ­ Og så kommer du og besøker meg! Med en gang jeg er "installert", jeg lover!
- Besøke? På den nye planeten? tenkte jeg, men sa det ikke. I stedet sa jeg:
- Ja, det blir fint. Men du får ganske sikkert snart noen nye venner, og
- Er du redd for å miste meg? spurte du.
- NjaJeg dro litt på det, og ergret meg over at jeg ikke turte å si sannheten; - Du vet hvordan det er, det vil sikkert skli ut av seg selv
- Stoler du ikke på meg?
- Det har ingen ting med å stole på å gjøre.
- Er vi ikke venner da? spurte du, og forsto ikke.
- Jo, vi er venner, sa jeg. Men hun kunne like gjerne sagt at en av oss skulle dø, så trist var det.
- Akkurat som da Passopp døde, mumlet jeg.
- Sa du noe?
- Jeg sa at det er fint vær i dag!

Nå blir jeg sikkert nødt til å ominnrede hjertet mitt igjen. Jeg må glemme henne, tenkte jeg. Hun sa:
- Du, hva er det som gjør sånne oppbrudd så tunge? Tror du ikke at jeg vil ha deg som venn bare fordi jeg flytter?
- Jeg vet ikke. Det var svar godt nok på begge spørsmålene.

Nå er dette tre år siden.
- Jeg er så glad for at vi har så god kontakt ennå, sa du.
- Ja, du har greid å vise meg at du mente det du sa den gangen. Du var ikke min venn bare fordi vi var naboer før i tiden. Det var det jeg var redd for.
- Nei, jeg var selvfølgelig din venn fordi jeg satte pris på deg og ditt vennskap!
- Du aner ikke hvor glad jeg er for det. Du har greid å bevise det jeg ikke trodde var mulig;

Oppbrudd trenger ikke være bare negativet, og det behøver jo heller ikke være oppbrudd på alle plan!