Torgrim Eggen
forfatter



scroll ned en lang side med mye spennende stoff

 

 

Torgrim Eggen har alltid vært fascinert av New York, og han skriver engasjert og kunnskapsrikt om dens musikk fra bebop til hiphop, om gateslang og skyskrapere, om provoserende komikere og frigjøringsbevegelser, om historien bak nyskapende ordkunst, billedkunst og matkunst. For Eggen er Manhattan ikke bare imponerende som fysisk virkelighet, men også "et sted der ideer fødes, der gamle murgårder svetter nye tanker.

"En blanding av kulturhistoriske New York-klassikere og Torgrim Eggens velformulerte hverdagsobservasjoner gjør Manhattan til ei leseverdig bok."
Kåre Bulie, Dagbladet

"Forelsket i et ikon."
Torgrim Eggen har skrevet en herlig bok om New York. Han har kommet bak klisjeene, han har grepet byens atmosfære og karakter. Ikke minst har han forstått at New York er en essensielt jødisk by."
Knut Olav Åmås, Aftenposten

"Tor grim Eg gen skri ver lærd om en by som er verd opp merk som he ten... Man hat tan er per fekt for unge men nes ker som ennå ikke har opp levd alt det Eg gen har opp levd. Den gir også et flott snap­shot av ver dens ho ved stad, og vir ker opp fris ken de for den popkultiverte gjengangerturisten".
Audun Vinger, Morgenbladet

"Størstedelen av Manhattan er skrevet med tilstrekkelig innsikt og selvironi til at Eggen, tross alt, klarer å manøvrere seg forbi de veste fellene. Ingen "konstrastenes by" her, nei. Klisjeene er ikke til å unngå i en bok om New York, men de som må med, møter forfatteren med edruelighet og til og med med nye vrier."
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

"Begynn å lese hvor som helst, og du er fanget i løpet av noen linjer. Dette er ekte kjærlighet." Kjell-Richard von Wachenfeldt, Vårt land

Se hvordan det var da Torgrim Eggen sist besøkte Volapük scenen i 2006 her

Torgrim Eggen er født 29. oktober, 1958 i Oslo. Han har studert musikk og spilt bass i bandet "The Cut" på 80-tallet. Han har vært journalist i Dagbladet og senere redaktør i Beat og Natt&Dag. I 1992 debuterte han med romanen Gjeld. Nå er forfatteren og frilansskribenten bosatt i Oslo etter ganske mye tid utenlands. To år i Frankrike og et halvt i New York siden 2002. Han høstet mange gode kritikker for den politiske satiren Trynefaktoren (2003). I romanen Hermanas (2006) har han lagt handlingen til Cuba på slutten av 70-tallet. I Manhatten (2007) skriver han engasjert og kunnskapsrikt om New Yorks musikk fra bebop til hiphop, om gateslang og skyskrapere, om provoserende komikere og frigjøringsbevegelser, om historien bak nyskapende ordkunst, billedkunst og matkunst.

Raúl er et barn av revolusjonen. Faren hans ofret livet for Cuba. Og nå, tjue år etter, vil Raúl bli poet. En kveld, på en litterær tilstelning, er han så nervøs at han kaster opp på skoene til en ung kvinne. Dette er Juana, hun som skal forløse talentet hans og bli hans skjebne. Og Juana har en tvillingsøster, Miranda, som «aldri lar meg få ha noe i fred». Mellom disse tre skal det utspille seg en historie som domineres av kjærlighet og sex, sjalusi og utilgivelig svik. Gjennom dem tegnes et skarpt og nådeløst portrett av Cuba etter revolusjonen. Et Cuba som forfaller fysisk og moralsk mens utopien og fremskrittet lar vente på seg.

Den siste boka er alltid hjertebarnet. Hermanas er resultatet av tre års arbeid, av et forsøk på å sette seg inn i virkeligheten i et annet land i en annen verdensdel med et annet politisk system, av en anstrengelse for å fri meg fra det ofte meningsløse med å være «norsk forfatter».


Writer at work: Her våren 2004, foran minnesmerket over de falne på
Playa Girón (Grisebukta) i aprildagene 1961. Hendelsen spiller en viktig rolle i boka.

Hermanas, som er spansk for «søstre», foregår på Cuba. Den handler om Raúl, som er i midten av tjueåra og drømmer om å bli poet, og hans møte med de eneggede tvillingsøstrene Juana og Miranda, som hver på sitt vis blir skjebnesvangre for ham. Handlingen utspiller seg for det meste i Havana og hovedsaklig mellom 1978 og 1981, altså tyve år etter den kubanske revolusjonen.


Så hva er Hermanas — en kjærlighetsroman eller en politisk roman? Til svar har jeg bare et dikt av den kubanske poeten Miguel Barnet, her i Pedro Carmona-Alvarez´ norske utgave:

Jeg skriver et kjærlighetsdikt
og straks
blir det til et politisk dikt

Jeg skriver et politisk dikt
og straks
blir det til et kjærlighetsdikt

Jeg merker det, da
at det ikke er diktet
jeg elsker så dypt,
men Historien
og Deg.

Anmeldelser:

"...nok et stykke godt håndverk og en spennende fortelling fra Eggen."
May Grethe Lerum, VG

"...han er en viktig og dyktig forfatter."
Marta Norheim, NRK Kulturnytt

Bio:
Torgrim Eggen, født 29/10 1958 i Oslo. Han har studert musikk og spilt bass i bandet "The Cut" på 80-tallet. Han har vært journalist i Dagbladet og senere redaktør i Beat og Natt&Dag. I 1992 debuterte han med romanen Gjeld. Siden har det blitt flere bøker. Nå er forfatteren og frilansskribenten bosatt i Oslo.

Trynefaktoren var hans første bok på Cappelen.

Utgivelser:

* Hermanas (2006)
* Trynefaktoren (2003)
* Pynt (roman) (2000)
* Larmen og vreden (fakta) (1999)
* Den nye Dylan (roman) (1997)
* Internett for tvilere (guide) (1996)
* Hilal (roman) (1995)
* Gjeld (roman) (1992)

Les mye av Torgrim Eggens skriverier her

For de som primært kjenner han som skjønnlitterær forfatter: det er bare halve soga. I øyeblikket ligger ca 350 artikler på hans hjemmeide. DU kan lese han som spaltist, essayist, journalis, taler , radiokåsør og som gastronom.

Torgrim Eggens hjemmeside her.

Torgrim Eggens side hos Cappelen forlag

Torgrim Eggens side hos Dagbaldet

Torgrim Eggens side hos NRK