OBELISK: Definisjon: En obelisk er en langstrakt, firkantet steinstøtte med spiss topp, laget av en
enkelt steinblokk. Så prosaisk kan det sies, men da går man glipp av visse andre særegenheter ved obelisken. Den er nemlig i følge Geir Uthaug en mystisk og mytisk størrelse. Noe Ulf Nilsen har fått frem i sitt spennende bilde:

               
Obelisk

 

Geir Uthaug (f. 1950) er poet, gjendikter, forfatter, oversetter og kanskje Norges siste gjenlevende romantiker. Han debuterte i 1978 med Drømmesyn, og lanserte diktsamlingen Obelisk i 2005. Arbeider for tiden med en stor bok om Wergeland, som kommer til 200 års-jubileet for Wergelands fødsel i 2008. Obelisk vil være til salgs, boken er illustrert  av maleren Ulf Nilsen med monumentale og mystiske obelisker.

 

Geirs hjemmeside: www.uthaug.net

 

                  

Geir Uthaug

 

I tillegg til å dikte og gjendikte har Geir arbeidet både som kritiker og oversetter. Han har gitt over femti bøker norsk språkdrakt, fra Joseph Conrads storverk "Nostromo" til William Vollmanns egen ferd til mørkets hjerte (13 historier og 13 gravskrifter), som ifølge Dagbladets  kritiker var oversatt ”med überfølelse i fingerspissene".

 

Han har deltatt flere ganger på Protestfestivalen i Kristiansand. I Ulf Nilsens atelier i Norabakken ble det arrangert flere Blake-seanser, og lysfester for den visjonære multikunstneren. Blake ble også presentert under Olavsfestdagene i Trondheim i 1998 samt poesifestivalen i Søgne i 1999.

 

Snart kommer hans gjendiktning av Byrons Don Juan, (Canto 1-V) på Bokvennen Forlag.

 Geir Uthaugs utgivelser (egne bøker og gjendiktninger)

 Drømmesyn, dikt fra engelsk romantikk Solum 1978, blant annet Coleridges ”Balladen om den gamle sjømannen”.

Ariel, skuespill, Solum 19881. (Et spill om poeten Shelley)

Former fra Drømmen og speilet, dikt med mytiske motiver, illustrert av hans far, Jørleif Uthaug, Odin forlag 1983

Fyll mitt beger på ny, (red) engelsk romantikk i norske gjendiktninger. Bokklubbens Lyrikkvenner 1990 antologi over klassiske gjendiktninger. (Utsolgt)

Byron: Childe Harolds pilgrimsferd, Bokvennen 1995 (1997).

William Blake: Uskyldens og Erfaringens sanger, (med Blakes trykk). Aschehoug 1997.

Den kosmiske Smie. William Blake – liv – diktning – verdensbilde (hovedverk) Aschehoug 2000. (Les Helge Torvunds anmeldelse i Dagbladet – lenke: http://www.dagbladet.no/kultur/2001/01/02/235086.html )

Ring, ville klokker, en viktoriansk antologi. Stor illustrert praktbok. Egne og andres gjendiktninger av Kipling, Tennyson, Browning osv. Lyrikkbokklubben.

Engelsk romantikk, antologi, den mest omfattende antologi over denne litteraturen utgitt i Norge. Blake, Byron, Shelley, Keats, Coleridge, Wordsworth. Mange helt nye gjendiktninger. Lyrikkbokkubben

John Keats. Endymion, en poetisk romanse. Keats klassiske tekst i norsk gjendiktning. Illustrert av Gino Scarpa. Aschehoug Forlag

Obelisk. Dikt. Hermes forlag. (Med bilder av Ulf Nilsen). Les omtalen lenger nede på siden av Lars Furnes: ”En formens magiker) 

Lord Byron: Don Juan I (første til femte canto) kommer i november Bokvennen Forlag.

 

 

NRK-radioserie 2004: ”Toner over Drømmens jord”. Et streiftog i engelsk romantikk ved Geir Uthaug og Jan Fredrik Heyerdahl. 6 programmer med Uthaugs gjendiktninger.

 

 

LENKER:

Fra VG nett

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=62028    MESTERLIG GJENDIKTNING AV KEATS' ENDYMION (Sekser i VG)

Anmeldelse av Endymion i Poeten.no http://www.poeten.no/default.aspx?pID=5&aID=79757

 http://www.dagbladet.no/kultur/2001/01/02/235086.html MEKTIG OM BLAKE, HELGE TORVUND I DAGBLADET

 http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d90454.htm HVA ER DET MED WILLIAM BLAKE? Geir Uthaugs kronikk i Aftenposten

 ”Kunsten er Himmelporten” Geir Uthaugs foredrag om William Blake i P2-akademiet, kan du høre her.  http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/3691991.html

 Anmeldelse av ”Engelsk romantikk” fra poeten.no http://www.poeten.no/default.aspx?pID=5&aID=80015

ANMELDELSE AV "OBELISK" (hyperlink til) http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1497334

 Om OBELISK SKREV LARS FURNES:

 EN FORMENS MAGIKER

 «Geir Uthaug (56) er kjent som tidligere litteraturanmelder i Aftenposten. I tillegg har han vunnet seg et navn som eminent gjendikter av viktoriansk og romantisk lyrikk fra diktere som bl. a Keats, Lord Byron og William Blake. Hos sistnevnte gikk han til de grader inn i materien at han skrev Den kosmiske smie.» William Blake – liv-diktning-verdensbilde (Aschehoug 2000).

Ovennevnte prestasjoner førte til at han høstet applaus fra et samlet anmelderkorps.

Han har tilegnet årets diktsamling antroposofen, vennen, forfatteren og læremesteren Karl Brodersen (1917–1998), en av pionerene innen Steinerskolen: «Du gav kraft og tente ilden/Og fra kilden fløt en strøm/som gav liv til håp og drøm…» Så enkelt, rytmisk elegant og billedmanende lyder det bl.a i hyldningsdiktet til ham. Og et forsøk på å la «sinn favne sinn … be tiden stanse opp/og med vår ånde trekke livet inn,» (Fra «Romersk motiv I»)

Meditasjoner over tid, og følgelig forgjengelighet, liv og død, er viktige aspekter ved Uthaugs diktning – og ikke minst de mange manifestasjoner til kunsten. Faren, den anerkjente billedkunstneren og skulptøren Jørleif Uthaug var vel også en fabulerende inspirator for sønnen Geirs senere ordmagi, – som i følgende: «… i lunhet, i stillhet/i sne-gjenskinnet av fantastiske ritt/gjennom urmetallets flammemørke.»

La meg bare nevne litt om han språk og rytme: Du vet at du leser en betydelig dikters linjer, for her er en reflektering av sansning, formidlet gjennom klang, rytme, metaforer og viten som bare kan være tilegnet gjennom smertens og lykkeopplevde erfaringer og et enormt kunnskapsarsenal. Dikt som «Alvelandskap», «Nattefrost», «Kirken i dalen» og «Havmyter» er eksempler som – enda så forskjellige de er – belyser påstanden spesielt godt. Men kanskje – jeg sier bare kanskje – hadde enkelte av diktene tjent på en innstramning – en mer konsekvent økonomisering av metaforer.

Diktsamlingen er inndelt i fire bolker, hvorav den første gjenspeiler tilværelsens lys- og skyggesider og også liv og død.

Del to representerer det indre, det mytiske og dets landskaper. Bolk tre er en hyllest til størrelser som Van Gogh, Joseph Conrad, Shelley, Shakespeare – og Jesus, for å nevne noen.

I «Mythos», den siste bolken, samles trådene, her åpnes for tegn og undere som «stevner mot et mektig kontinent» der vi kanskje en dag vil møte ideen om Atlantis, Amfitrite, Neptun, Agni, Moses og Ikaros m.fl.

Ovennevnte er bare noe og noen av alt vi møter av temaer og personer, verdslige så vel som gudelige, i dette konglomeratet av en bok. En bok man burde unne seg som del av pensumet i egen personlig dannelse."   (Tidsskriftet Steinerskolen og Haugesund avis).