Arkivbilde Bryn Terfel
Som Falstaff
|
Om bare noen dager går den verdenskjente bassbarytonen Bryn Terfel på scenen i Milano og skal gjøre rollen som Scarpia i Tosca, men før Teatro alla Scala får gleden av høre hans røst har Bryn Terfel svingt oppom oss i det kalde nord. I velkjent stil lar Terfel lokale musikere slippe til og naturligvis velger han på øverste hylle. Kringkastingsorkesteret og Schola Cantorum fikk æren tirsdag kveld.
En kveld med Bryn Terfel betyr at man kan senke skuldrene, la smokingen forbli hjemme og bare nyte hans korrekte tilnærming til musikken. Fra første tone har han grepet på sitt publikum, og med tyngde går han inn og forfører oss med velkjente toner. Lite musikalske utfordringer, med andre ord - men av og til er det godt å bare nyte. Kose seg.
Bryn Terfel er en stor operasanger og velger sitt repertoar etter stemmen sin, men også etter hans evne til å leve seg inn i teksten og spille figuren ut - selv uten kostyme og staffasje. Når han synger fra Faust og Tosca gir det frysninger, og Terfel er tøff som løfter Kurt Weills Tolvskillingsopera inn i Konserthuset med bravur og diksjon som gir deilige vibrasjoner. Allsidighet er stikkordet, og mange kan kanskje mene at å synge "Stars" fra Les Miserabels som ekstranummer ikke passer seg, men da snur vi trenden her og roper BRAVO!
Kringkastingsorkesteret spilte godt, men var ikke på topp for kvelden. Det er viktig at orkesteret henger med når Terfel improviserer og ikke blir for alvorlige i sin musikkutøvelse. Schola Cantorum var det ikke lett å få tak på, for når orkesteret velger et høyt lydnivå og koret er plassert bakerst på scenen, så drukner lyden i Konserthusets sal. Det er ikke tid for debatt om nytt konserthus i hovedstaden nå, men det er fristende i denne sammenhengen. Til sist får salens damer det som de vil. Terfel kommer ned og flørter, synger og overøser med komplementer i et dryss av røde roser. Underholdende, med slagkraftig stemme. Trygg og med evne til å engasjere. Det er slike opplevelser som sitter i. Lenge.
|
