 |
|
|||
| Historisk | |||
 Lomeli og Samuil, alle fotos: Kulturspeilet
|
Det ble rett og slett skrevet historie. Konserten med den russiske sopranen Anna Samuil og den meksikanske tenoren David Lomeli må rett og slett betegnes som en historisk sensasjon. Desto mer fordi det skjedde i regi av en kammermusikkfestival, riktignok i vårt nye prektige operahus.
Det ble invitert til operagalla i Bjørvika som siste post på programmet med en lang dag med konserter på og i operaen. For oss som allerede var på plass til den første konserten klokka ni om morgenen må vi nok innrømme at vi etterhvert følte oss litt signe, men trøttheten forlot oss straks med de to mer enn briljante og humørsprutende sangerne vi opplevde i går. Russiske Anna Samuil og meksikanske David Lomeli er to unge lovende sangere, knapt kjent i den internasjonale verdenen. Derfor kan vi med rette slå fast at denne konserten ble historisk, her sto de på verdens kanskje flotteste operascene og sang seg helt inn i hjertene våre - en konsert som nok også vil gjøre gjenlyd i den internasjonale musikkverdenen. Det var tilstander vi bare opplever med de fremste stjernene på besøk her. Selv en Cecilia Bartoli utløser knapt en slik stemning og slike ovasjoner som vi opplevde i går. Etter pause tok det helt av. Det var en slik stemning og et slikt brus i salen som du må lete lenge etter. Vi skriver: dette er en kammermusikkfestival. Det vi opplevde i går var neppe kammermusikk, uansett hvor liberal en er med begrepet. Men det får stå seg, en slik opplevelse er rett og slett noe en bør sette et dobbelt kryss i taket for. Si heller at det var den første konserten i en operasesong som først starter på alvor om noen uker. Kryss av i katalogen med mange understrekinger: det var historisk det vi opplevde! Disse to navnene vil vi avgjort høre atskillig mer om i tiden som kommer. Den unge meksikaneren har allerede gjort seg sterkt bemerket i sin verdensdel med å erstatte selveste Villazon ved en anledning og ved å vinne nasjonale priser. Vi hadde ventet oss en latinamerikansk smørtenor. Men hva fikk vi? En riktignok blekfet og lett korpulent ung mann, men han hadde stemme som bar over alle himmelhøyder og han viste en slik ungdommelig entusiasme at vi bare måtte gi oss ende over. Han bør være selvskreven for alle operaregissører som vil ha en ungdommelig frekk bajass, en sjarmerende gutt i rollen. Det var også dette gutteaktige engasjementet som smeltet oss. Mexikos Rybak for å si det slik. Han gjorde også det kunststykket å fortære en hel banan under en av sine arier. Han kvitterte med en liten takketale rettet til Arve Tellefsen fordi han fikk lov til å synge på denne praktfulle operascenen. Men kunne heller ikke skjule at han var betydelig snørrete. Norsk augustvær er neppe det rette for en som kommer fra Mexico. Dette var nok grunnen til at han var påpasselig med å holde en viss fysisk avstand til sin sangerkollega. Og Anna Samuil! Hun kom inn på scenen nærmest som en nyfiken ungjente som var storligen forbauset over i det hele tatt å være der hun befandt seg. Problemer med å finne lyset , men ikke tonen. Fra første Donizetti opplevde vi en stor sanger som skle rett inn i våre hjerter. Etter pause hadde hun skiftet til en oppsiktsvekkende rød kjole. Vi kunne ikke annet enn å gjør oss den tanke at med en slik kreasjon er hun nødt til å gjøre den helt store karrieren. Det endte selvfølgelig med elskovsduetten fra La bohème. Selvfølgelig, for intet annet kunne være mulig en slik kveld. Operaorkesteret ble ledet av svært oppmerksomme Christian Arming. Han viste seg svært våken overfor de to sangerne slik at de fikk anledning til å synge ut strofene og gjør litt ekstra i sine arier. Det beste vi kan si om operaorkesteret i går er at det er flott at de endelig spiller sammen igjen. De står foran en lang og krevende sesong. Og igjen ble vi forbløffet over den veldige akustikken i operaen, selv om vi nå burde ha opplevd den endel ganger. Etter konserten braket fyrverkeriet løs - fra festivalen borte i Middelalderparken. Øyafestivalen gikk mot sin avslutning. Og lydene fra jublende ungdom ga gjenklang imot operahuset østside. Det var et sann mylder av ungdom som strømmet ut på bilveiene i Bjørvika ved 23-tida i går. Men få hadde opplevd det helt historiske inne i operaen i går. |
||
| Kjell Moe | |||
