| Det startet hutrende kaldt da vi bega oss i retning av Bjørvika denne lørdags morgenen. Såvisst går det mot høst! Men skarve ti er kanskje for ingenting å regne om sommeren for resten av landet, men i fisefine Oslo er man vandt til helt andre sommertemperaturer.
Det var invitert til konsert på operataket om morgenen. Det er å si til kammermusikkpublikummets store ros at noen skarve grader og grå himmel er ingen hindring for å stille opp til konsert klokka ni om morgenen en lørdag. For her var det atskillige hundre som sto og satt oppover den hvite marmoren på operataket.
Konserten var lagt så tidlig fordi Øya-festivalen skulle starte med sitt bulder og brak nøyaktig klokka ti. For å unngå skjemmende bassdunk opptrer kammermusikken med ydmyk respekt.
Tine Thing Helseth var i ilden med sitt messingensemble, tenThing, ti unge jenter som åpnet dristig med første sats fra Griegs Holberg-suite. Dristig fordi det er litt av en prøvelse å forsøke og ta etter fiolinenes sprelske løp med trompeten - men det gikk på et vis. Og framfor alt, musikken og engasjementet varmet. Ensemblet bidro også med tango og et eget arrangement av Carmen. Kroumata banket i vei med Steve Reichs Drumming, et verk de gjentok innendørs i foajeen en halv time senere.
Arve Tellefsen var spenstig nok til å forsøke seg på cadenzaen til Arne Nordheims fiolinkonsert. Sammen med Håvard Gimse spilte han sistesatsen av Griegs andre fiolinsonate og Håvard Gimse framførte også Kjempeviseslåtten, uten at klaveret knakk sammen.
Litt malurt. Et par TV-fotografer hadde tatt oppstilling rett foran podiet med sine fleskete rygger og digre kameraer. På den måten greidde de å ødelegge opplevelsen for en del av publikum.
|