 |
|
|||
| Renée Fleming - the one and only | |||
 Arkivfoto: Kulturspeilet
|
Denne uken fikk hovedstaden storfint besøk av den lyriske sopranen Renée Fleming, og man tar ikke hardt i når dette kan karakteriseres som en av årets mest fantastiske konsertopplevelser. Flemings fabelaktige stemme bærer til siste seterad i Oslo Konserthus, og konserten blir intim selv i et stort konsertlokale. Konserten blir en stilstudie i briljering i tekniske ferdigheter og det er ufattelig at to timer kan gå så fort. Renée Fleming tar oss med inn i Strauss sin verden, og selv om dette er musikk hun behersker til fingerspissene, gir hun hver tone nytt liv gjennom sin fremragende diksjon. Sjelden har vi hørt en sopran som så tydelig gir musikken og historiene like mye plass.
Det andre unike med Renée Fleming er overraskelsene. De totale overraskelsene. Som når hun åpner andre avdeling med rock. Indiebandet Death Cab For Cutie sin store hit Soul Meets Body svinger skikkelig med en klokkeklar sopran bak spakene. Leonard Cohens Hallelujah får en ny dimensjon når Fleming går ned i de dype toners verden. Også Endlessly signert det britiske symfoniske rockebandet Muse fungerer godt i Flemings munn. Mange høydepunkter til tross, ut-av-kroppen-opplevelsene får vi først når hun går i gang med de virkelige klassikerne. Strauss er første stikkord, og "Mein Elmer!" fra Arabella gir gåsehud. Puccinis Donde lieta usci fra La bohème likeså. Når vi som ekstranummer får "O mio babbino caro" er det bare å gi seg over. Og tro ikke at vi har glemt Kringkastingsorkesteret som spruter av energi under Miguel Harth Bedoyas energiske ledelse. Terningkast ti! |
||
| av Jon-Harald Thorsås mail til: KulturspeiletJHT@hotmail.com |
|||
