Agder Teater - Fjæreheia i Grimstad. Premiere 14.7.2001 Lloyd Webber / Rice: Jesus Christ Superstar Erik Røe: Jesus. Heine Totland: Judas. Noora Nor: Maria Regi: Bentein Baardson. Koreografi: Johan Osuldsen. (omtale lagt ut på nettet 15.7.2001) av Henning Høholt Jesus Christ blir en Superstar publikumssuksess Maria Magdalena (Noora Noor) og Jesus (Erik Røe), foto: Kjartan Bjelland Kong Herodes (Anne Ma Usterud) med folkemengde, foto: Kjartan Bjelland Jesus med sine disipler "siste måltid", foto: Kjartan Bjelland Tross mange gode soloprestasjoner, et fortreffelig godt agerende, syngende, og dansende kor, velklingende musikk, gode kostymer og en scenografi som fungerte godt på grunn av god lyssetning, ble Jesus Christ Superstar ikke den helt medrivende musikal opplevelse. Dette kan skyldes mange forhold. Nærheten til publikum var fraværende, intimiteten uteble. Historien om Jesus er som skapt til nærhet, dette er ikke mulig når man hele veien, selvom jeg er langsynt, sitter og mangler kikkert for å kunne oppleve ansiktsuttrykk og siden ingen av de to store hovedrollene, Jesus og Maria har teatermessig bakgrunn, da klarer de ikke å gjøre sin mimikk og sine små bevegelser store nok, slik at de når helt ut til publikum. Forskjellen såes tydelig når vi kom til, først og fremst Judas tett fulgt av Herodes, Pontius Pilatus, Kaifas og Annas. De nådde bedre frem til publikum med sine budskap. Korets dyktige innsats rekte også frem. Imidlertid er dette ikke nok, når historien handler om Jesus, Judas og Maria. Jesus Uansett disse reservasjoner, så lyktes det for Erik Røe å skape en Jesus-skikkelse som det står respekt av. Hans sang etter nattverden var forestillingens høydepunkt, og den ble fremført med innlevelse og overlegen autoritet som kledde skikkelsen og hvor Erik Røe fikk vise hele sitt stemmeregister på en flott måte, dette var godt gjennomarbeidet. Forøvrig er han stemmemessig best i det høyeste leie, og gjerne i aggressiv forte, videre vakkert syngende i det enkle tilbakeholdende pianissimo, som på grunn av mikrofonforsterkningen nådde godt frem. Han har god diksjon. I tillegg så han godt og riktig ut til Jesus rollen. Judas Musikalsk sett kom Heine Totland, som Judas, best fra sin oppgave, han kan synge, behersker et stort register, er sikker, og han er ikke redd for å trå til. Han ser flott ut og er spenstig, i grunnen som en helteskikkelse. Man kan også høre hva han synger. Maria Norsk er et vanskelig språk å synge og enda værre om man skal knote det frem på nynorsk. Dette var nok det største problemet for Noora Nor i rollen som Maria Magdalena. Hun klarte ikke å formulere språket, slik at vi forsto hva hun sang. Tross hennes sikkert gode stemme til andre oppgaver, så oppfatter jeg at hun ikke behersker musikalfaget. Den sangmessige lille perle: "I don´t know how to love him", ble i hennes fremførelse ikke noen suksess, og når hun på slutten av sangen forvrenger dette vakre musikkstykke med en improvisasjons rekke, uten tilknytning til det opprinnelige og med dårlig musikalitet, da blir dette en heller liten flause, som for meg lød som hyling, skrik og skrål. Heldigvis gjentar Judas sangen senere, og da ble det vakkert. For Noora Nor er det uten tvil en flott utfordring i sin karriere å få en slik mulighet til å utvikle seg, som sikkert vil hjelpe henne, i likhet med mange andre, på veien fremover, men denne prestasjon var ikke god nok til en hovedrolle. Hun trenger hjelp med nynorsken. Dette ble nesten parodisk. Ketil Hugaas som Kaifas og Marius Roth-Christensen som Annas, samt Nils Christian Fossdal som Pontius Pilatus, leverte fremragende rolleskikkelser, svært godt sunget, og med profesjonell fremtoning, ble dette gode troverdige rolleskikkelser. Herodes I en særklasse for seg rev Anne Ma Usterud med seg publikum, som en hjertevarm flott tolket og sunget Herodes. Dette var en meget flott prestasjon, damen ser strålende ut, og er ikke redd for å spille på det. Herodes' sang var forestillingens andre høydepunkt. Dette er en showrolle, og slik ble den fremført. Bård Steine som Peter og Sigurd Sele som Simon sang og fungerte utmerket. Strålende kor Koret var et kapitel for seg, disse 22 elever fra Bårdar Akademiet i Oslo løftet det hele opp i en egen klasse, de danset og fungerte godt, sang av hjertenslyst, iblant klang dette som et stort oratoriekor. Det er tydelig at de har god stemmeutdannelse og trening på Bårdar Akademiet, samt at de foran hver forestilling synger og varmer godt opp. Dette kan høres og sees når showet kjøres. For de ikke bare synger, de roterer rundt iblant som hjulvispe, mens de synger. De tre jentenes trestemmige sang i hyldningskoret var flott. De var godt hjulpet av først og fremst en erfaren og flott danser, Nasjonalballettens fremste mannlige solist gjennom mange år, Ketil Gudim, som er svært brukbar i dette faget også, nå som ung vakker pensjonist fra Nasjonalballetten og bosatt i Risør tilfører han produksjoner mye med sin omfattende sceneerfaring og sin utstråling. Nynorsk Jeg skjønner ikke hvorfor man har valgt en nynorsk tekstversjon. I Agder er bokmål, heldigvis, det fremherskende språket, og så tvinger man disse dyktige unge mennesker til å måtte knote seg frem på nynorsk. Jeg er overbevist om at helhetsinntrykket hadde blitt bedre om dette hadde vært på bokmål, eller på en dialekt som sangeren kunne ha behersket. Iscenesettelse Bentein Bårdson har gjennomført en god iscenesettelse, dette fungerer, og er bra. Tross at dette er en moderne musikal tar han i vare de gamle tradisjonelle detaljene uten å prøve på å fornye eller ødelegge, det som ligger inne i våre oppfattelser. Jeg tenker bl.a. på Nadverscenen med Jesus og de 12 disiple, som var godt arrangert. Piskingen, som man scenisk hadde løst på en superb måte, uten at jeg her skal fortelle hvordan. Samt sist, men ikke minst, Korsfestelsen. Bårdson er god til store grupperinger og dette fungerer. Sprek koreografi Koreograf er Johan Osuldsen, som gjennom de senere årene har markert seg klart i toppsjiktet som koreograf for denne typen produksjoner. Han klarer å få et helt scenebilde til å bevege seg, slik at dette blir visuelt godt, medrivende og vakkert. Spesielt fungerte partisanenes dans med maskinpistoler godt. Dette var meget sprekt. Det såes at danserne trivdes. Scenografi og kostymer Scenografien var ved Skaperen selv (stenbruddet), hjulpet av Ingeborg Kvamme, som også hadde ansvaret for gode, autentisk inspirerte og i blant festlige kostymer. Scenografien minner om restaureringen av gamle antikke ruiner i Forum Romanum i Roma. Musikalsk sett var dette ok, musikalsk leder er Håkon Berge, kapellmester Per Elias Drabløs. Publikumssuksess Dette blir en publikums suksess, og helt fortjent var der, pr. 14. Juli solgt ca 13000 billetter av 18300 salgbare. Bør man vurdere å forlenge spilleperioden med noen dager, eller en ukes tid? I likhet med i Arenaen i Verona - husk kikkert. Spilles til og med 4. August, alle dager unntatt søndag, kl. 22.00.   Henning Høholt hoeholthus@c2i.net