 |
 |
 |
 |
|
|||
'Nye' Bayreuth 50 - og under angrep fra Wagnerfamiliens 'sorte' får |
|||
|
Se også Kulturspeilets oppslag: Se også Kulturspeilets oppslag
|
'Nye' Bayreuth fyller i år 50. Da festivalen gjenoppsto etter krigen i 1951 var det med skyggen av nazismen og Hitler over seg. I flere år etter krigens slutt ble det ikke arrangert festival. Merkene etter nazitiden og det ubehagelig faktum med Hitlers nærmest familiære årvisse besøk fram til 1944 var for pinlig tydelige. Det var Wagners to sønnesønner Wolfgang og Wieland Wagner som stilte seg i spissen for festivalen i 1951, den siste som fornyende instruktør og kunstnerisk leder. Etter hans død overtok Wolfgang - og han sitter der ennå langt over 80 år, til forbundsregjeringens, delstatens Bayerns og festivalens stiftelses store hodepine. I dagens tyske aviser går Gottfried Wagner, Wolfgangs eldste sønn og den som naturlig skulle ha overtatt som festivalleder for lengst, ut mot festivalen og de dystre skyggene av nazitid og Wagner-familiens tette vennskap med Hitler den fremdeles kaster. Hans hovedankepunkt er kjent fra før: Bayreuth har aldri våget å ta et skikkelig oppgjør med sin fortid. Jødeforfølgelsene og nazistenes ideologi er alltid blitt unngått å bli minnet om i festivalens offisielle program - selv om anledningene har vært der. Gottfried Wagner har for lengst brutt med sin far og resten av familien nettopp på grunn av dette. Han ønsker ikke å bli blandet inn i noen som helst diskusjon om festivalens framtid, og sin egen eventuelle medvirkning. Hans stridbare far har ingen kontakt med sin ikke mindre stridbare eldste sønn, selv om det er et altfor tydelig faktum at Italia-bosatte Gottfried er den som gjennom utseende og virke likner mest på familiens berømte stamfar. Da Wolfgang Wagner ble forsøkt avsatt tidligere i vinter av festivalens ledelse, ble Gottfrieds søster Eva Pasquier-Wagner utnevnt til nye festivalleder, tross hennes fars store protester. Etter få uker trakk hun seg fra jobben og 'den gamle' satt tilbake tilsynelatende uanfektet. I dagens avisartikkel hevder Gottfried Wagner at Winifred, hans bestemor, fikk mulighet for å åpne festivalen med sine to sønner som ledere i 1951 fordi de politiske forholdene hadde forandret seg. USA ble påskuddet og den fremste garanti for at festivalen kom i gang. Da kunne man like gjerne feie Hitler og nazi-ideologien under teppet. Han påpeker det ubehagelig faktum at det ikke gikk ut noen invitasjon til åpningen til kjente antinazistiske og jødiske dirigenter og komponister som var drevet i eksil av nazistene: Arnold Schönberg, Bruno Walter, Otto Klemperer og Arturo Toscanini. Dette faktum beviser i følge Gottfried Wagners tese at det hele var et dobbeltspill og at festivalen ikke ønsket å foreta noe oppgjør med sin dystre fortid. Årets festival starter 25. juli med en framføring av Parsifal med danske Poul Elming i tittelrollen. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
