|
Forestillingen begynner med vakker fiolinmusikk. En film viser
travelt gatebilde fra Marokko hvor noen av skuespillerne repeterende
krysser gatene. Etter en stund fortsetter disse bevegelsene på
scenen, dels liknende det som skjer på filmen, dels med variasjoner.
Dette er et grep som brukes i flere sekvenser av forestillingen
hvor film og skuespillere kombineres. Kjetil Skøien og en kvinne presenterer korte utdrag fra Roland Barthes tekst
Kjærlighetens Samtaler hvor temaet er mennesker som møtes, ulike drømmer/forventninger/håp
presenteres ut fra den enkelte persons ståsted og fører ofte til
misforståelser, følelseskaos, sorg og fortvilelse.
Gruppens medlemmer bruker varierte uttrykksformer, dans og fysisk
teater. Dansesekvensene behersker gruppen i hovedsak godt. Noen
av dem er meget spenstige og friske i uttrykket men enkelte sekvenser
blir i lengste laget og spenningen går ut av stoffet. Det samme
gjelder flere av filmsekvensene. Noen av dem er originale og oppfinnsomme
men her hadde stoffet vunnet på å bli kortet ned betraktelig.
Noen av de beste sekvensene har humoristiske innslag, er underfundige
og lekne og står selvstendig, særlig den med plastikkjakkene og
serviettene. |