|
Leif Ove Andnes (foto: Kulturspeilet/Kjell Moe),

Truls Mørk (foto: Kulturspeilet/Kjell Moe) og

Oslo-filharmonien: tre sterke internasjonale navn (foto: Kulturspeilet/Kjell
Moe)

Georg Tintner gir oss en Bruckner som vi aldri har hørt før

Anne-Sophie Mutter, foto: Kulturspeilet/Kjell Moe
|
Hvilke er årets CD-er av klassiske musikk 2000? Dette er en oversikt
over hva vi likte best i det året som gikk.
Av norske artister vil vi selvsagt framheve Leif Ove Andsnes og Truls Mørk. Begge har gitt ut fremragende CD'er dette året. Den København-bosatte
Karmøy-pianisten har kommet med Haydns klaverkonserter, en innspilling som allerede har fått med seg internasjonale
priser. Vi likte denne innspillingen av disse lite spilte klaverkonsertene,
fordi Haydn kan virkelig låte friskt og ny hvis man angriper ham
på rette viset. Og dette gjør Leif Ove Andsnes så det virkelig lukter svidd!
Truls Mørk befestiget sin posisjon som en av verdens førende cellister ved
sin CD med Elgars cellokonsert og Brittens cellosymfoni på slutten av fjoråret. I år har han deltatt på en CD-utgivelse
med fløytisten Emmanuel Pahud og ikke minst på egen hånd kommet med en nesten sensasjonell
innspilling av Brittens cellosuiter. Han gir denne musikken sjel og innhold og det er spennende
å oppleve hvordan en enkelt cello kan trollbinde slik han gjør
med denne innspillingen.
Årets oppreisning og søte hevn sørget Mariss Jansons og Oslo-filharmonien for ved sin innspilling av Brahms' første symfoni. Mange har vært skeptiske til Brahms-prosjektet - alle de fire
symfoniene foreligger nå på CD - og ikke minst mistet Mariss Jansons og Oslo-filharmonien sin kontrakt med EMI, som mente det forelå nok av Brahms-innspillinger
fra før. Men dengang ei, for denne innspillingen som er opptak
fra to konserter for et år siden, er nesten for god til å være
sann. En av tidenes beste Brahms-innspillinger, er vår mening.
Av internasjonale navn og innspillinger er det særlig fire som
peker seg ut: Anne-Sophie Mutter, Simon Rattle, George Tintner og Pierre Boulez. Sistnevnte rundet de 75 og la ut på en strabasiøs og omfattende
bursdags-turne med London Symphony Orchestra og en rekke fremragende solister. Men hans innspillinger med
Berliner-filharmonikerne av Anton Weberns samtlige orkesterverk vil bli stående som en av de virkelig store milepælene i platehistorien.
Her får vi et møte mellom to av 1900-tallets mest sentrale komponister
som vil bli stående som historisk.
George Tintner fikk fullført sin serie med en komplett innspilling av Bruckers symfonier før han begikk sitt sannsynlige selvmord. I dette året kom innspillingene
av symfoniene 1 og 3. De viser det samme som de øvrige inspillingene
av Bruckners symfonier: vi har fått en ny Bruckner og en visjon
av den store 1800-talls komponisten som mer og mer stiger fram
som kanskje den aller største symfonikeren av dem alle. Hemmeligheten
bak Tintner er ikke annen enn at han a) har hjerte og følelse for dene musikken
og b) tar Bruckner som han skrev musikken: uten senere revideringer
og krøll som følge av manglende tiltro til seg selv. Her låter
Bruckner som han aldri har gjort før og vi mener fortsatt at hans
innspilling av den andre symfonien er den beste som noengang er
gjort. Den setter Berliner-filharmonikkerne og Herbert von Karajan fullstendig i skyggen!
Simon Rattle har på en måte spesialisert seg på Mahlers 'engelske' versjon
av Mahlers tiende symfoni. I år kom hans innspilling med Berliner-filharmonikerne og vi tar ikke for mye i når vi påstår at nettopp denne innspillingen
var en av hovedgrunnene til at Rattle ble valgt til Berliner-filharmonikernes nye sjefsdirigent. Lytt og nyt.
Anne---Sophie Mutter har levert sterke prestasjoner de siste årene. Hennes innspillinger
og verdensturne med Beethovens fiolinsonater og senere med Vivaldis Årstidene med Trondheim-solistene vil bli stående som banebrytende. I år kom hun med sitt store
nåtidsprosjekt hvor hun tar tatt fiolinkonserter fra forrige århundre, noen av dem fra av i dag og gjerne skrevet for henne, og gitt
ut en 4-pakkers CD. Den dokumenterer godt hva som har skjedd
i denne konsertformen på 1900-tallet. Vel må hun ta med Sibelius'
konsert i denne sammenhengen, og vi takker og bukker for at hun
gir oss en innspilling av denne mest framførte fiolinkonserten,
men mye av resten av materialet er banebrytende og dels nytt.
En pionertiltak som peker framover!
Neste år vil bli Verdi-året framfor noe. Vi vil oppleve en rekke
innspillinger av Verdis operaer og arier. Allerede nå kan vi notere
oss for Andreas Bocelli og Jose Cura som er på markedet med tildels sterke innspillinger.
Kulturspeilet anbefaler:
|