|
 |
 |
 |
|
|||
Cavewoman |
|||
|
Forestillingen begynner med svake vesende lyser og en spotbelyst Ellen Johannessen sammenkrøpet i et hjørne utfører en serie gjentagende små bevegelser. Så øker lydintensiteten og Hege Rimestad på fele samspiller med lydkulissene. Etterhvert øker kraften i bevegelsesuttrykket som hovedsakelig er gulvrelatert. Videre utover i forestillingen varierer hun sekvensene med dans, bevegelsesserier med korte scener hvor hun fremfører egne tekster, korte, ofte underfundige og spørrende. Andre tekster er ironiske og lekende med underliggende alvor. I motsetning til mange dansere har Johannessen en stemmebruk og verbaluttrykk som er godt og mesteparten av tiden forstyrrer ikke det fysiske det tekstlige. Bevegelsesuttrykket varierer mellom bhuto-inspirerte sekvenser hvor hun gjennom det enkle uttrykket formidler en tilstedeværelse. I den andre enden av uttrykket er det kraftige luftige sprangserier og fall som hun mestrer med stor detaljbeherskelse. Rimestad med sin musikk fremmer fellesuttrykket. Av og til blir lyden i sterkeste laget og blir sjenerende. Kulissene i gjennomsiktig plast og projeksjonene som kjøres på disse gir i hovedtrekk en utfyllende ramme rundt sekvensene. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
