|
 |
 |
 |
|
|||
Kjærligheten gjengitt i kunsten | |||
  Kunstnerisk alibi I: Anders Zorns Stående Akt  Kunstnerisk alibi II: Salvatore Dali: Naken kvinne på en regnbue  Historisk alibi:indisk tempelkunst |
Dette er en bredt anlagt bildebok som skal presentere kjærligheten i alle dens
former og varianter slik den er gjengitt i litteratur, poesi og billedkunst.
Sånn sett kan den være befriende, pirrende og varmende. Vi trenger å bli minnet om at sex er mer enn lummerhet, fordommer og undertrykking av av naturlige følelser. I denne sammenhengen burde en slik bok ha mer enn en misjon. Den burde være kjøpt inn kollektivt til Verdikommisjonen, Bisperådet og Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. Likevel sitter jeg med en beklemmende følelse etter å ha lest gjennom boken. Er dette kunst - eller spekulasjon? Er dette bare et påskudd til å vise bilder som ellers ville være rammet av lovens bestemmelser? Man kan gjerne si hva man vil om norsk lovgivning - og det skal vi ikke her - men tolket etter lovens bokstav er jo en stor del av bildematerialet her klart 'pornografisk' (de vi har gjengitt er den 'snillere' delen). Men som kunst er det nettopp - kunst. Og eksemplene fra tidligere greske, kinesiske og indiske kulturer skal derfor gi denne samlingen et alibi, akkurat som gjengivelsene av bildene til Picasso og andre størrelser fra nyere tid. Kjærlighetslivet er en gave. Man kan gjerne si at trangsynhet og kunstig bluferdighet inviterer til usunn titting, perversjoner og et forkvaklet syn på seksualiteten. Den naturlige og åpne holdningen til kjærligheten i alle dens fasetter - først og fremst gjennom glede og livsfrodighet - har vunnet mer og mer fram de siste tiårene. Og godt er det - men det er dessverre langt igjen. Det er derfor jeg har tillatt å stille et visst spørsmål ved denne boka. Her er frodigheten utstilt, for å si det slik. Leseren dynges på med avsnitt etter avsnitt av hvordan 'de gjorde det' i tidligere sivilisasjoner og andre land, gjengitt i litteratur og billedkunst. Slik blir det et slags fesjå over at folk knuller, i alle situasjoener og tenkelige kombinasjoner. Mindre en skildring av lyst og glede - og at det menneskelige kjærlighetslivet er rikt i alle sine utslag og former. Det blir en slags begrunnelse for den naturlige seksualiteten - og er det egentlig nødvendig andre steder enn på engelske kostskoler og i norske høykirkelige miljøer? At man 'gjør det' og at dette avbildes i kunst og skrives om i poetiske og lyriske ordelag - bør ikke overraske noen. At de største mestrenes verk inneholder seksuelle skildringer og at templer i India viser kopulerende mennesker og dyr, bør jo ikke forundre. Kjærligheten er tross alt en viktig del av livet. Jeg kun sagt ja til mange av disse spørsmålene. For det som kan oppfattes som spekulasjon og pornografi, behøver ikke være det. Her trenger vi åpenhet og fordomsfrihet - og jo flere bidrag vi får som forsvarer den naturlige seksualiteten, dess bedre er det. På tross av de innvendinger jeg har, er det et imponerende materiale som legges fram - både på bildesiden og med litterære sitater. At forfatteren har kunnskaper om dette temaet, er helt overbevisende tydelig. I lumre tider som dette, hvor grusomme avsløringer av seksuelt misbruk preger nyhetene, trenger vi mest av alt et forsvar for den åpne og livsfrodige seksualiteten, av gleden og livsutfoldelsen. Men er denne stort anlagte bildeboka et forsvar for seksualitet og kjærlighet? Jeg får inderlig håpe det. | ||
Kjell Moe |
|||
