 
|
 |
| 
| 
|
|
||||
|
Haydn: Klaverkonsert nr. 3 F-dur, nr. 11 D-dur, Händel: Concerto grosse
A-dur op. 6 nr. 11
| |
Andsnes med Haydn | |
Grete Nordtømme (konsertomtale), Kjell Moe (kommentarer) | |
 Leif Ove Andsnes: Tid for papa Haydn |
Det må være tid for overskudd i norsk musikkliv. Den ene kvelden går Kulturspeilets
anmelder og hører Bruckners
åttende med Oslo-filharmonien, og blir så mettet
på inntrykk at en ny konsert dagen etter ikke kommer på tale. Det må derfor bli en
annen som overværer Andsnes og Det Norske Kammerorkester i Aulaen dagen etter.
Men norske musikere lider tydeligvis ikke av samme tretthetstegn som Kulturspeilets anmeldere. For hvem annen enn Terje Tønnesen ledet Det Norske Kammerorkester i Aulaen denne kvelden? Og hvem andre enn Terje Tønnesen var konsertmester i Oslo Konserthus kvelden før? Slikt har de overskudd til. For dette er tatt ut av et overflødighetshorn: Prøver med Heinz Wallberg i Bruckners mektigste symfoni på dagtid. Konsert torsdag - og fredag. Og konserterte gjorde de også onsdag i Lommedalen kirke med noenlunde samme program som i Aulaen. Spør man så når de fikk tid til å gjøre plateopptak av Haydns konserter - for det er de har gjort, og dette var en ekstrakonsert i forbindelse med CD-opptaket - har vi ikke noe svar. Men at det på noen måte går utover den musikalske kvaliteten, er ikke mulig å påstå. Leif Ove Andsnes spilte med en selvfølgelig dansende letthet. Han har et delikat anslag som gjør at tonene flyter, er nærmest som velanpassete dråper på tangentene - hvilken nytelse å oppleve en pianist som ikke gjør klaveret til et slagverksinstrument. Samspillet mellom pianist og orkester var konsentrert og energisk - intenst til stede under hele konserten. Publikum var stormbegeistret, ga stående applaus og fikk generøst to ekstranummer - først tredjesatsen av Haydns fjerde klaverkonsert samt et intermezzo av Schubert, framført solo av Andsnes. |
Grete Nordtømme (konsertomtale), Kjell Moe (kommentarer) | |