skillestrek
Tommy Sørbø: Dråges eventyrlige reise
Monolog: Lars Sørbø
Regi: Bentein Baardsen
Den Nationale Scene, Småscenen
23. november - 5.desember

av Ann-Kristin Loodtz

Visdomsord fra Fyttighelvetesdrittbygda


foto: Frits Solvang


Fakta: Stykket hadde urpremiere på Agder Teater, Kristiansand, 11. september, og har dessuten turnert til diverse scener i Agder fylke utover høsten.

I november 1998 utgis Dråges Eventyrblanding og Dråges eventyrlige reise som bok på Solum forlag.  

På jakt etter noe virkelig, vikler Lars Sørbø seg inn i en reise i cyberspace. Dråges eventyrlige reise blir like eventyrlig som Askeladdens kur til prinsessen og Dantes flammende inferno til sammen.

Hågensen al Dante

Når Dante samtidig preker moral og kunst med Yngve Hågensens overbevisning og fakter, og Askeladden må gå både langt og lengre enn langt i Internettet, er man som publikummer for lengst fanget i Sørbøs fortellerevner. I et språk smykket med en mesterlig metaforikk som går historiens retorikere en høy gang, behersker Sørbø retorikkens fremste kunst: å overtale.

Det er bror, kunsthistoriker og forfatter Tommy Sørbø som skal roses for denne nettferdens språklige fascinasjon. Galant koples språkfigurer som referer til filosofi, kunst og religion, med verbale plumpheter fra den såkalte bygdetullingens referanseramme: kjøretøyet og Samvirkelaget. Et herlig sammensurium fra verdenslitteraturen --- Bibelen og H.C. Andersens inkludert --- blir helhetlig i Dråges eventyrlige ferd. Så var det kanskje en sammenheng likevel, mellom Dantes hellige kommedie og Hågensens ideologiske arbeidermoral? Og mellom Platons disiplinerte overbevisning om idéverdenenes autentisitet og lektor Tørrdals konservative lærergjerning?

Fantastisk Lars Sørbø

Lars Sørbø er fantastisk alene på scenen. Med datamusen som muse, drar han på nettferd etter den store kjærligheten - Synne. Synne møtte han i skogen, en kort stund, og hun blir for Dråge selve inkarnasjonen av kjærligheten. Fordi, som han sier: Med henne kunne han være seg sjøl!

I et kulissefritt scnerom går Dråges ferd vidt, fra himmel til helvete, fra skapelsens morgen til det postmoderne mediesamfunn der mennesket underholdes til døde. En enkelt svart stol tjener som eneste rekvisitt på scenen. Gjennom Lars Sørbøs overbevisende fremføring gjennom stev, dialoger, rim, karikaturer og fortellerglede, tar stolen form, snart som bokbuss, snart som steinrøys - som virvlende muse gjennom internett, som scene, og: som trygg, god, stødig stol. Det nøkterne forankrer seg i det fantastiske - når det angår stolen, så vel som fortellingens lidenskap, etikk og behag.

Tennveskealkoholiserte Dråge

Dråges eventyrlige reise er et samarbeidsprosjekt mellom Agder Teater og Den Nationale Scene. Forestillingen er en videreutvikling av publikumsuksessen Dråges eventyrblanding, som hadde urpremiere på Agder Teater i 1991. Eventyrblandingen ble også vist i Fjernsynsteateret. Når Dråge nå legger ut på reise, gjør han det som i eventyrblandingen i den absurde humorens form.

Dråge er en tennvæskealkoholisert bygdefantast og lokalgeni fra Fyttighelvetesdrittbygda. Men det hindrer ham ikke fra å mene sitt om verden. Mens Dråges eventyrblanding inneholdt en kritikk av det terapeutiske samfunn, er det mediesamfunnet som får gjennomgå i det nye stykket.

Lektor Platons retorikk

I mediesamfunnet mettes menneske med inntrykk. Slik underholdes det til døde, fordi: mettet med inntrykk, fylles ikke mennesket lenger med lengsel. Og har man ikke lengsel, så har man heller ikke håp, mener brødrene Sørbø. De mener også mye annet, om verden, historien, kunsten, Norge, bygdelandet. Slikt blir det humor av, også denne gangen. Gjennom tre akter over én time, smeller ordene rett i mellomgulvet på den uforberedte seer: og vi ler! Og det blir jo ekstra morsomt, da. - Når retoriker Sørbø som "Lektor Platon", setter seg på rabulist, retorikkprofessor og publikummer Georg Johannesens fang, skifter ham til "Sørlandet" i Stompa og svarer Platon i hans lære. Skjønt, morsomt blir det nok også uten rabulisten -. For Sørbø tåler svært, svært godt å holde forestilling alene.
Ann-Kristin Loodtz