|
 |
 |
 |
|
|||
|
| |||
 Wenche Kvamme og Helge Jordal i Spelemann på taket, foto: Helge Hansen Regi: Bentein Baardson Scenografi og kostymer: Even Børsum Musikalsk ledelse: Knut Skodvin Musikkarr.: Atle Halstensen Koreografi: Anderz Døving Dramaturg /regiass.: Bodil Kvamme Masker: Kaj Grönberg Lysdesign: Arne Kampestad Sanginnstudering: Oddbjørn Hanto Tevye: Helge Jordal Golde: Wenche Kvamme Tzeitel (eldste datter): Marianne Nielsen Hodel (nest eldste datter): Katrine Lunde Chava (mellomste datter): Cecilie Mosli Shprintze (nest yngste datter): Elise Christine Eide Bielke (yngste datter): Nadja Nyhammer Yente (en koblerske) / Bestemor Tzeitel (bestemor til Golde): Rhine Skaanes Motel Kamzoil (skredder, Tzeitels mann): Bjørn Wilberg Andersen Pertsjik (en student, Hodels mann): Trond Espen Seim  Blandet mottakelse til tross: suksessen er alt sikret for Wenche Kvamme, Helge Jordal (t.h.) og teatersjef Bentein Baardson (t.v.), foto: Helge Hansen |
Bergenserne elsker Helge Jordal. I Spelemann på taket får vi god tid
alene med den dyktige skuespilleren som i melkemannen Tevye får spilt på de strenger
som bare Jordal kan. Spørsmålet er om dette holder for en 3 timers musikal der
sangen vitterlig er en viktig del av handlingen.
Religion og forfølgelseSpelemann på taket er historien om den jødiske melkemannen Tevye i den russiske landsbyen Anatevka. Tevye er fattig, men eier et stort hjerte for seg og familien sin. Han er tro mot den jødiske religion og tradisjon. Han tvinges likevel til å ta valg som går på tvers av tradisjonen til fordel for Tevyes døtre som vil velge sin egen ektemake av kjærlighet. Fremfor å inngå arrangerte ekteskap som tradisjonen pålegger, vil de altså ta selvstendige valg.Rammefortellingen for Tevyes rørende ettergivenhet for døtrenes ønsker, skildrer hvordan et sammensveiset trossamfunn hele tiden blir utsatt for angrep av tsarens politi, for til slutt og tvinges vekk. Nedbrytningen og oppløsningen av de nedarvede kulturelle livsformer illustreres ved den utdøende tradisjonen angående ekteskap, dvs. kjærlighetshistoriene til døtrene. Stikkord for handlingens tema er følgelig jødisk tradisjon og religion, samt forfølgelsen av det jødiske folk. Dette gjenspeiler seg sterkt i Beinten Baardsons form på musikalen. Regissør og teatersjef Baardson har skapt en oppsetning som viser stor respekt for jødisk kultur og tradisjon. I en usedvanlig klar regi formidler han en inderlighet som tydelig treffer et bredt publikum. Forestillingen får form som et epos om melkemannen Tevye og hans etterfulgte folk. Med en ensom fiolinspiller på taket innledes forestillingen, og etter episoder som gir innblikk i liv og tradisjon, tar forestillingen farvel med den lille spillemannens ensomme gang mellom husene. Spillemannen følger etter sitt folk som er jaget på flukt av tsarens politi. -- Vi er som spelemenn på taket, sier Tevye i prologen. De sitter på taket med håp om å få glimt av de "stores" verden, men kommer ikke forbi de murene samfunnet har bygget mot det jødiske folk.
"Korrekt"Speleman på taket har en rød forbindelseslinje til stykket som spilles på småscenen, Anne Franks Dagbok. I programmet for Spelemann på taket settes det nettopp fokus på progromer (forfølgelse) av det jødiske folk og forbindelseslinjene til dagens konflikter. Samtidig bæres kulturen til jødene frem gjennom en artikkel skrevet av Kurt Valner som forteller om jødisk skikk og religion. Forestillingen er altså særdeles politisk korrekt, og har et inntrengende budskap i en tid da likegyldighet er det inntrykksmettede menneskets fremste trussel.Kunstnerisk sett forener forestillingen flere uttrykksformer, med en burlesk og vital sammenføring av dans, musikk, og teater spekket med teatrale effekter som masker og røyk. Prisverdig er det samtidig å satse på en forestilling som går på nynorsk i Bergen, selv om uttalen nok skjemmes en del av bergensk intonasjon, og "kleising" over mot avslepet østlandsk. Oppsetningen oppfyller like fullt Baardsons kongstanke om å forene ulike uttrykksformer i teateret, og høstens storsatsing på DNS gir en historie som har en bred publikumsappell. Enkelte scener er også strålende. Blant dem kan nevnes Helge Jordals tolkning av den kjente melodien "Om eg var ein rik mann", som i seg selv er verdt turen til teateret. Ved å legge inn en stigning, fra tilbakelent tralling i melkevognen til glødende innlevelse på toppen av hustaket, gir Jordal denne tankeflukten til den rike manns verden en troverdig trøkk. En vakker seanse er bryllupet mellom Tevyes eldste datter Tzeitel (Marianne Nielsen) og skredderen Motel Kamzoil (Bjørn Wilberg Andersen). Nydelig og enkelt fremstilles en seremoni som trollbinder med vakker sang av hymnen "Sol stig, sol sig". Oppsetningen tar imidlertid aldri av. Dette skyldes til dels ujevne sangprestasjoner når stemmene skal bære sangen alene, og tamt spill på enkelte av de mindre rollene. Det siste burde vært unngått, mens det første kanskje er uunngåelig så fremt man bruker skuespillere i en musikal.
UtydeligScenograf og kostymeansvarlig Even Børsum har valgt et realistisk scenebilde med karakteristisk trebebyggelse. Et artig innslag er Tevyes drøm, der Tevye og Goldes (Wenche Kvamme) seng stiger opp av scenegulvet omkranset av hvit røyk. I denne scenen mangler det ikke på effekter, der scenen gradvis fylles av dansere med hvite klær, hvitmalte ansikter/masker og sølvgrått hår. Det blir imidlertid problematisk når det plutselig faller hengte dukker ned fra taket (hvorav én av dem ikke er en dukke, men et finurlig opphengt menneske). Virkemidlene tipper da mot det overdrevne, og det synes utydelig om dette er ment humoristisk, eller om den seriøse grunntonen bibeholdes.Koreografien isolert sett er ikke desto mindre flott og dynamisk i denne sekvensen. Dette preger oppsetningen i sin helhet, som er beriket med en spenstig koreografi. Koreograf Anderz Døving har fått skuespillere til å utrette kosakkdans som de aldri skulle ha gjort annet, og mennenes drikkekalas på den lokale kroen har fått den rette sprut som høy begerføring gjerne forbindes med.
Ujevn sangDet er derfor synd at sangen ikke formidles med den samme trøkk. Dette gjelder spesielt når personene synger alene. Helge Jordal er en forrykende god skuespiller og formelig selskrevet til rollen som Tevye. For dem som har sett Lasse Kolstads tolkning av den jødiske melkemannen, blir imidlertid sangen her noe tam og for lite autoritær i forhold. Bysbarnet Jordal tar dette for så vidt igjen på en ekthet i sin fremstilling av luringen Tevye som eier en inderlig kjærlighet og svakhet for sine selvstendige døtre. Hvem andre kunne også ha virket så troverdig i sin pågående samtale med en gud ("Vår Herre"), som har en lei tendens til å la ting skje når de passer Tevye minst.Man kunne imidlertid forvente at andre sentrale roller ble fylt av sterke sangere. For det grenser til pinlig når nykommeren Trond Espen Seim (Pertsjik) skjærer igjennom med en falsk tone i duetten med den vakre sopranen tilhørende Katrine Lunde (nest eldste datter, Hodel). Skuespillerne forøvrig synger med riktig diksjon, men kraften uteblir i sangen. Disse ujevnhetene gjør at sekvensene med samlet sang har mer kraft og sitter bedre som musikal å regne. Det finnes selvsagt unntak, som Katrine Lunde i sin enslige sang på scenen med "Langt frå min heim". "Held du av meg" med Wenche Kvamme og Helge Jordal har også fått en betagende form, fylt med nerve og varma. Likevel er det nok formidlingen av den jødiske kulturen og skuespillet som er denne forestillingens styrke. Man kunne selvsagt snu på det, og hevde at ujevne sangprestasjoner nettopp understreker historiens ekthet og varme. Dette avhenger nok også her, som ved mye annet, av tilhørerens preferanser, og hvor forventningene ligger før møtet med en forestilling som ligger an til å bli historisk på DNS - hva billettsalg angår.
Fakta: Scholem Aleichems og Speleman på taket Handlingen til Speleman på taket er hentet fra Scholem Aleichems eminente forfatterskap. Aleichem skrev på jiddisch, og hans bøker var nærmest fast inventar i jødiske hjem verden over. Få har som ham evne til å skildre det barokke og til og med lattervekkende i situasjoner som i bunn og grunn er av trist karakter. Scholom Alaichem er pseudonym for Shalom Rabonovitsj og betyr "fred være med eder". Rabonovitsj ble født i mars 1859 i en liten by i Ukrania, som en av 12 søsken. I sin barndom levde han i en fattig landsby, ungdommen tilbragte han på et gods. Etter dette levde han i storbyen, i det kontinentale Europa og Amerika, hvor han døde i 1916. Spelemann på taket er basert på Scholom Alaichems fortellinger om Den melkete (Der Milchiger). Modellen til denne skikkelsen var en lokal melkemann Scholom og hans familie traff om sommeren på den russiske landsbygden, hvor de ferierte. Melkemannen het Tevye, og Alaichems skrev flere historier om den særpregete mannen i tidsrommet 1894 til 1914. Verdenspremieren på en scenisk fremstilling av historiene om Tevye fant sannsynligvis sted i Helsingborg i tyveårene, hvor en jødisk amatørgruppe oppførte Melkemannen Tevye, med hjemmelaget musikk. Den musikalen vi i dag kjenner som Spelemann på taket, fikk sin uroppførelse 22. september 1964 i Imperial Theatre på Broadway. Det var den jødiske emigranten Joseph Stein som stod bak historien, som baserte seg på Alaichems historier om Tevye. Musikalen ble utarbeidet i samarbeid med Jerry Bock, Sheldon Harnick og Jerome Robins. Første gang Spelemann på taket ble satt opp i Norge, var på DNS i november 1967. Året etter fulgte Det Norske Teateret i Oslo etter, med sin variant av musikalen, denne gang med Lasse Kolstad i hovedrollen. Forestillingen var en braksuksess og har gått inn i historien som en av Norges mest vellykkete. Kilde: Programhefte for Spelemann på taket, DNS | ||
Ann-Kristin Loodtz |
|||
