|
 |
 |
 |
|
|||
Don Quijote står fortsatt sterkt |
|||
|
|
Jeg så denne musicalen på Det Norske Teatret i Stortingsgaten for 29 år siden med blant andre Ingebjørg Sem og Lasse Kolstad. Den står fortsatt sterkt i Runar Borges nye regi. Han har en evne til å forme en tett og sammensveiset ensembleutførelse hvor både solo-prestasjonene og felles danse- og sangnumre utføres med vitalitet, presisjon og engasjement. Forestillingen åpner med at dikteren Cervantes og hans tjener blir kastet i inkvisisjonens fengsel sammen med mordere og tyver. Så får vi en fortelling der vi parallelt følger Cervantes i fengselet og brokker av hans romanhelt Don Quijotes dramatiske opplevelser. Paul Åge Johannessen mestrer dette spennet i sitt skuespilleruttrykk ved å presentere Cervantes på en nyansert og ekte måte samtidig som han levendiggjør idealisten og ridderen Don Quijote med all hans håp og kampglød for de gamle ridderes idealer. Rollen får tyngde ved hans sanglige prestasjoner som spenner fra det kampvillige dramatiske til det poetiske og lyriske. Sigve Bøe gjør en levende og humoristisk Sancho samt en trofast og forståelsesfull tjener for Cervantes. Han har både spenst og alvor i sin tolkning. Cecilie Nerfront Torgersen som Aldonza spiller i rollen vertshusjente. Hun er Don Quijotes utvalgte 'ridderdame' og kalles Dulcinea. Hun uttrykker ved en røff råskap et solid talent i scenene på vertshuset samtidig som hun får frem et nyansert spill og viser varme og glede ved Don Quijotes ridderlige oppmerksomhet, et spill som det står stor respekt av. I tillegg synger hun meget godt. Koreografisk har en kampscene mellom Don Quijote og eseldriverne fått en frydefull løsning. Nevnes må også den morsomme løsningen med levendiggjøringen av Don Quijotes og Cervantes hester. Dette er en forestilling som både griper og rører og er aktuell som alltid med sitt tydelige budskap som hevder at en må ikke miste håpet: idealene må bestå og kjempes for! Dette er en forestilling hvor en får en sjelden og både spennende og interessant levendiggjøring av 'teateret i teateret' og hvor raskt man som tilskuer dras inn i fortellingen og eventyret og den tar virkelig tak i deg. Orkesteret sørger for et tett og fint akkompagnement. Det blir sunget og spilt godt - og det er driv over denne oppsetningen. Scenografien er noe tung, men nedheisingen av vindetlrappen når fanger blir satt inn og hentet ut har en dramatisk slående virkning som illustrerer hvem som innehar makten. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
