Mesterklasse med Maria Callas

Teksten er frisk og spekkfull av raske skisser og spark til folk knyttet til livet i operaen. Vi får brokker med innblikk i hennes tid ved konservatoriet i Athen, historier fra hennes karriere og privatliv - også fra det kompliserte og turbulente kjærlighetsforholdet til verdens rikeste mann, Onassis.

Det er fint at dette stykket endelig kom til Norge, fire år etter sin urpremiere og etter at det er spilt med suksess i alle verdens storbyer.

Bab Christensen er Callas. Hun formidler rollen med bravur, både selvsentrert og også det vemodig, sårbare og selvutleverende. Hun er nedlatende og herser med studentene men samtidig formidler hun sine observasjoner, kunnskaper og erfaringer som tolker av de store dramatiske rollene i operaen.

De tre studentene får et noe parodisk klisjepreget uttrykk med sitt overspill, noe instruksjonen til Daniel Bohr må ta ansvaret for. Dette svekker noe av samspillet med Bab Christensens sterke nyanserte uttrykk. Men i enkelte partier med Jorun Hermansen fungerer det bra og vi får et lite innblikk i hvor uhyre interessant arbeidet med en operasangers følesesmerssige uttrykk kan være.

Forestillingen er morsom, kjapp og frydefull. Bab Christensens spill betar og facinerer. Scenografien til Unni Walstad er enkel og stilfull. Projeksjonene fra et fullsatt La Scala hvor vi hører Maria Callas synge gir en fin effekt til hennes erindringscener.

Bab Christensen spiller her sin avskjedsforestilling etter 29 år ved Det Norske Teateret. .

Grete Nordtømme