|
 |
 |
 |
|
|||
Kafka some day |
|||
 Ingrid Jørgensen |
Samarbeid mellom Det Norske Teatret og Haugesund Teater har resultert i denne forestillingen, en type monolog/intimcabaret, hvor en rekke personer har vært involvert. Ingrid Jørgensen har bearbeidet teksten sammen med instruktør Morten Krogh og forestillingen på nynorsk-'haugesundsk' Tekstgrunnlaget er en novelle av den tsjekkiske forfatteren Franz Kafka (1883-1924), Hiet - Der Bau - som er en ufullendt novelle. Forestillingen begynner med den kjente Marlene Dietrich-sangen Ich bin von Kopf bis Fuß auf Liebe, dyktig foredratt med tyngde. Scenen er mørk og utover er plassert en rekke blanke ventilasjonsrør i varierende størrelser. Så introduseres vi til Kafkas tekst som Ingrid Jørgensen formidler på en intens, engasjerende og innlevelsessterk måte. Hun klarer å sette en stemning. Forestillingen veksler mellom tekstbrokker og nesten tyve populære i hovedsaklig amerikanske sanger og evergreens. Ingrid Jørgensen har en stemme som bærer godt med en interessant klang. I høyden blir det noe for sterkt i den lille salen, kanskje fordi hun bruker mikrofon. Stemmen holder godt til å fremføre sangene akustisk. Det som jeg synes blir problematisk med denne forestillingen er at hver gang Kafkas tekst griper, følger en av disse populære melodiene. Kafkas tekst er selvstendig, sterk og bærende og har en urovekkende undertone. Dette blir forstyrret av melodiene som dels kan assosieres med noe av Kafkas tekst, andre er rene kontraster. Det fører til brudd i engasjement og innlevelse, og etterhvert blir man litt sliten. Det er litt synd at en dyktig sanger og skuespiller som så nyansert formidler teksten ikke får arbeide med den rent, for det er den sterk nok til og hun er dyktig! Musikken er i enkelte faser generende høy og forstyrrer teksten og dens innhold. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
