|
Denne forestillingen er et samarbeid mellom Det Norske Teatret
og Hege Tvedt Produksjoner. Det er gledelig at Det Norske Teatret
velger å presentere en danseteater-forestilling. De utøvende er
to skuespillere ved Det Norske Teatret og tre kvinnelige dansere.
Forestillingen begynner med Erland Bakkers diskrete entre og han viser allerede i dette en uvanlig sterk
tilstedeværelse på scenen. Tinna Gretarsdottir presenterer et soloparti hvor hun beveger seg søkende på tå og
balanserer i den stadig repeterende koreografien hvor hun beveger
seg frem og tilbake på scenen akkopagnert av rolig pianomusikk
av Janacek.
Koreografien er vekslende. Enkelte sekvenser viser enkel trinnkoreografi
med korte serier som stadig repeteres. I perioder er danserne
i solositusjoner og utfører inidividuell koreografi. I andre partier
danser de paralellt.
Sekvensene veksler mellom lekende underfundige partier med kjappe
små men allikvel betydningssterke uttrykk. Spesielt Erlend Bakker utmerker seg i disse scenene. Han har en uvanlig plastisitet,
kroppsbeherskelse og timing i det fysiske uttrykket. I tillegg
viser han en sterk personlig nerve.
Forestillingen fungerer best når humor og lekendher og kommunikasjon
danserne imellom ligger under uttrykket, i andre sekvenser blir
det lett tamt og uinteressant.
Lydkulissene ved Terje Isungset er satt sammen av i perioder uhyre sjenerende og plagsomme lydelementer,
repeterende og enerverende. I tillegg blir det spilt så høyt at
konsentrasjonen i forhold til hva som skjer på scenen blir borte
og at man blir opptatt av å holde ut den plagsomme lyden. Ta med
hørselsvern! |