Norrøne legender: kjemperos av Den Norske Opera

av Kjell Moe

Det er nesten ingen grenser for de superlativene som han lar øse ut av seg: 'Hvis oppføringen i Norwich var typisk for den standarden som Den Norske Opera holder for tiden, da kan operaelskere gjøre langt verre ting enn å dra fluksens til Oslo,' skriver han. Og fortsetter: 'Dette var en oppvisning av virkelig internasjonal klasse.'

Han kunne ikke finne et eneste svakt punkt i disse fire forstillingene, som han karakteriserer som rett-fram ('straightforward').

Bladets anmelder satte særlig pris på Heinz Frickes ledelse av Operaorkesteret. Musikernes spill nådde fra start til mål store høyder, skriver han.

Malcom Hayes har også mange superlativer for norske sangere som Oddbjørn Tennfjord, Arild Helleland og Knut Skram.

Han fant også grunn til å trekke fram den vellykkete bruken av ekte ild rundt Brünnhilde's fjellklippe og løsningen med dragekloen i Siegfried.

OPERA NOW's omtale føyer seg inn som topp-punktet av alle de store oppslagene som Den Norske Opera fikk i britiske dagsaviser. De største seriøse avisene, med Times og Daily Telegraph i spissen, brakte stort oppslåtte omtaler og reportasjer av forestillingene. De gode kritikkene i britiske aviser, står i en grell kontrast til vår hjemlige presses behandling av gjestespillet. Tre korte notiser er alt hva den sterkt offentlige subsidierte norske pressen kunne ofre på et gjestespillet med Wagners mektigste operaer som tydeligvis har satt de britiske øyer på ende i sommer.

Det står neppe på ressursene, for VG og Dagbladet kunne hver dag i sommer skrive side opp og side ned om fotballspiller Solskjærs skader fra sine utsendte fotografer og medarbeidere.

Se forøvrig:
Den britiske presses reaksjoner på Operaens gjestespill, og
Kulturspeilets kommentar i dag.

Kjell Moe