|
Ronnie Johansen i Gøteborgsoperaens Lohengrin forrige sesong,
foto: Ingmar Jernberg
John Treleaven i Gøteborgsoperaens Lohengrin forrige sesong, foto: Ingmar Jernberg
|
Det er i særklasse Wagners store romantiske opera Lohengrin som
vil prege Den Norske Opera det kommende halvåret.
Med Lohengrin vil Den Norske Opera ta sats for en stor Wagner-oppsetning for
første gang siden Ringen-syklusen for at par sesonger siden. Riktignok har vi i mellomtiden
hatt Den flyvende hollender men i omfang har ikke denne operaen de samme dimensjoner.
Lohengrin har vært oppført før i Norge. Men det var på 20- og 30-tallet,
med de muligheter og sangkrefter man hadde da. I denne oppsetningen
får vi et fullt ut profesjonelt nasjonalt operaensemble med orkester
og kor på plass. Og hovedrolleinnehaverne er norske: Kjell Magnus Sandve og Ragnhild Heiland Sørensen. Bare det i seg selv er noe å sette kryss i taket for. Den store
forskjellen ligger i dette. Den Norske Opera har etterhvert fått
seg et europeisk navn og det står respekt av det som spilles på
scenen. Dette forplikter også.
Da har vi på plass også de kreftene som om noen år vil flytte
inn i vår nybygde nasjonalopera.
Regissør er Alfred Kirchner som regnes som en av de aller største Wagner-instruktørene i
dag. Han var ansvarlig for den forrige Ringen-syklusen i Bayreuth og bare denne sesongen vil produksjooner
av ham spilles over det meste av Europa, Tristan og Isolde i Barcelona og tidligere i Amsterdam, Peter Grimes i Toulouse, Prins Igor i Strasbourg, Don Giovanni i Amsterdam, Rosenkavaleren og Rigoletto i Leipzig, Tosca, La bohème, Manon Lescaut og Tryllefløyten i Frankfurt og Chowanschtschina i Zürich. Riktignok er noen av disse repriser men det vitner
om hvilke jern han har i ilden og hvor etterspurt han er.
Opp gjennom tidene er vi ikke helt ukjente med Lohengrin som lenge har vært regnet som en av Wagners største romantiske
operaer. I mange tiår, særlig på 1800-tallet, var denne operaen
hans mest populære. At den har falt litt i kurs, skyldes rett
og slett at vi i nyere tid har hatt en mer rasjonell tilnærming
og setter operaen mer på linje med hans øvrige.
Den fire timers operaen er breddfull av praktfull musikk. De fleste
kjenner til det berømte Bryllupskoret. Vi har virkelig noe å se fram til. |
